Ferden til F.I.R.E.

Før begynnelsen av min F.I.R.E. ferd🔥

Aldri vært en stor forbruker eller opptatt av inntekt. Sparing var naturlig fordi «det var det man skulle gjøre».

Jeg hadde lite hensikt med sparingen, det var bare «fordi» det var lurt. Hadde allerede som ganske ung, kanskje rundt 10-12 års alderen et pessimistisk syn på livet hvor jeg ikke ønkset å ende opp i «råtte reset», å måtte jage etter penger, så min konklusjon som yngre var «hvis jeg ikke trenger mye penger, så trenger jeg heller ikke å jobbe så mye», noe som gjorde til at billig underholdning ble min ting.

Økonomi var aldri spennende for min del, selv om tall var gøy! Husker at til og med i spill likte jeg tall, men ikke økonomiaspektet. Økonomi i mitt hode var et spill som grådige folk spilte, en slags ondskap som hadde slått rot i verden som jeg ikke ville ta del av.

I 2018, uten at jeg hadde oversikt over nettoformue eller fulgte noe med, hadde jeg bygget opp rundt 300.000,- i egenkapital, bare av sparing fra svømmejobben hovedsakelig, men også langtidssparing fra gaver og annet opp gjennom. Planen min, som mange andre var å finne en plass å bo vekk fra foreldre, enten leie en leilighet eller kjøpe en for å skape sitt egent liv. Men så fikk jeg et tilbud som var veldig heldig for min del.

I 2018 spurte pappa om jeg ville kjøpe huset som familien bodde i, ettersom pappa har over lengre tid pusset opp nabohuset og ønsket å ikke å sitte på huset vi bodde med i evig tid, for hans del var det fint å frigjøre kapital og samtidig gi meg en god inngang på boligmarkedet. Denne muligheten skulle vise seg å være ganske gunstig, ettersom jeg fikk kjøpe huset relativt billig, for 2.000.000,- hvor de hadde rett til ganske billig leie i årene fremover. Det aller gunstigste for meg var kanskje ikke tilgangen på boligen i seg selv, men at valget ble et utleieobjekt. Hadde jeg kjøpt fra egne tanker og smak ville jeg valgt en leilighet på den tiden som ikke genererte noe inntekt, men siden mine foreldre var leietakere, det føltes tryggere og som en «vi hjelper hverandre» situasjon kjøpte jeg huset. Hadde jeg økonomisk kunnskap på den tiden kunne jeg funnet et lignende objekt for lignende pris og gjort mye likt, men min økonomiske sans var ikke utviklet nok på den tid.

Fondssparing føltes heller ikke som et alternativ pga lav økonomisk kunnskap på den tiden.

Gjeld føltes aldri behagelig for meg, med et relativt lavt forbruk og en del penger fra en svømmejobb og leieinntekter satt jeg normalt 8.000,- opp mot 20.000,- mot gjeld ut i fra hvor mye ekstra jeg jobbet. Senere voksenjobb kunne jeg sette av enda mer!

Forbruket mitt var lavt, bodde med foreldre, syklet rundt og tok på meg jobb når jeg kunne få.

"Bevisstgjørelsen" 25år (2019)💡

I 2019 begynte jeg i innkjøpsavdelingen i primærjobben min, dette var et tidspunkt hvor jeg måtte lære mer om økonomi for å meste jobben min. Som jeg ofte gjør, for å bli god på noe så må man tenke og bruke det på fritiden, noe jeg prøvde med økonomiske konsepter på min privatøkonomi.

Fra spillverden var jeg allerede veldig glad i å optimalisere og finne ut de beste og mest effektive måtene å gjøre ting på. Etter å sette økonomien min i system ble dette også et nytt «spill» jeg kunne forbedre og gradvis finpusse til det gikk knirkefritt!

Med et nytt syn på økonomi begynte gløden i meg å våkne, interessen tok fatt og det var ikke nok timer i døgnet for all informasjonen jeg ønkset å konsumere!

Her var det mye å jobbe med, den største gevisten som veldig mange også kan kjenne på var forhandling på boliglånsrenten. Jeg hadde lånet mitt hos pappa i stedet for banken, selv om jeg kunne hatt det hos bank. Tanken min var «pappa har sikkert en gode villkår og dette er ikke noe jeg orker å sette meg inn i». Jeg fant fort ut at det var mye å hente for meg å flytte lånet til banken for et egent boliglån, ettersom pappa ikke ble regnet som «ung» av forståelige grunner. Med nytt boliglån, automatisering i nettbanken, forhandling av forsikringer og mye mer ble personøkonomien veldig rustet!

På slutten av 2019 var første gang jeg regnet ut min nettoverdi, som ved det tidspunktet var rundt 2 millioner, noe jeg innser i dag var et veldig godt utgangspunkt.

"Startskuddet" 26 - 28år (2020 - 2022)

Etter et år med EKSTREMT mye entusiamse og arbeid med personøkonomi satt jeg ting i system og valgte å begi meg ut på denne «ferden».

F.I.R.E. var et konsept som dukket opp i ungdomstiden etter mye surfing på nettet, men ideen appelerte aldri. Av de klippene jeg så virket folka som idealistiske fanatikere, noe jeg hevet øyrenbrya til og scrollet videre.

Etter flere år modnet kanskje disse tankene i hodet mitt, samtidig som jeg snublet over flere og flere YouTube videoer som viste utregningene og kalkulasjonene. I stedet for ord så snakket tallene mye mer direkte til meg, dette ga mening, det var mulig, det var noe her!

Når jeg gjorde prøvde å lære selv var noe jeg savnet å kunne følge noen på veien, fra A til Å og gjøre historier, tanker, refleksjoner, endringer, uhell og annet. Med det i tankene ønsket jeg å være denne personen, dele av min ferd til F.I.R.E. og eventuelt andre som ville være åpen om økonomi.

I starten 2020 til slutten 2022 gikk nettoformuen min fra ca 2.000.000,- til ca 4.600.000,- som var over en dobling!

I perioden hadde jeg lite investert, selv om jeg satt mye av min lønn mot gjeldsnedbetaling og senere fondsinvestering. Hovedveksten i perioden var fra estimert prisvekst av boligen min som var urealistert kapital, men ga en lavere belåningsgrad i eiendommen.🏡

Innhold fra "Startskuddet"

"The boring middle" 28 - 30år (2022 - 2024)

Etter å sette økonomien i system, forhandle på det som forhandles kan og opprettet smarte vaner var alt grunnarbeidet gjort!

Dette var en fin ting, men samtidig når jeg så fremover var det ingen store ting jeg så med personøkonomien, det føltes ut som progresjonen stagnerte litt og nå var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente.

Dette var tiden for å fokusere på andre aspekter i livet, ypperlig for å klatre karrierestigen, dyrke hobbier eller andre interesser som kanskje ble neglesjert for alt fokuset som var rettet mot personøkonomien.

Med mer tid til å tenke og reflektere fant jeg ut at jobben min ikke var helt «min ting».

Det var gøy å meste oppgaver og gjøre det bra, men «gulroten» var annerkjennelse fra ledelsen, ikke et genuint driv for å utdøve mitt yrke.

Med denne følelsen om at byggenæringen ikke var «mitt kall» og et minne om ungdomstiden hvor jeg kunne bruke mye tid til å fråtse i all mulig ny kunnskap kom det et dypt savn til den tilværelsen.

Min ambisjon for F.I.R.E. var alltids å kunne starte et egent selskap uten å være bundet til investorer eller risikoen ved å måte ta penger ut av selskapet. Dette var en visjon jeg hadde for 35 eller 40år gamle Fredrik. Men med god oversikt over økonomien min, et stort sikkerhetsnett, nermest ingen forpliktelser, hvorfor vente? Altså om jeg ikke brenner for noe annet, hvorfor ikke bare prøve?

Selv om jeg ikke har oppnådd F.I.R.E. har jeg den graden av frihet jeg trenger for å gjøre dette steget, hva venter jeg på?

For personøkonomien min og mitt personlige liv var det største som skjedde at mine foreldre flyttet ut av huset.🏡

Dette betydde lavere inntekt for meg og potentiellt høyere forbruk, men for mental helse var dette vell verdt det.

Nettoformuen økte fra starten av 2022 til utgangen av 2024 (nå november) fra ca 4.600.000,- til ca 5.300.000,- som var en roligere vekst enn sist periode. Boligmarkedet vokste ikke like mye, boligprisen min falt i flere perioder, så veksten i denne perioden skyldes hovedsakelig gjeldsreduksjon og at fondsinvesteringene mine som hadde vokst til litt under 2.000.000,-