Investering & gjeldsbetaling
Hvor skal jeg sette pengene jeg har til overs?
Hvor starter jeg?
Etter vi har fått oversikt over hvor mye penger som kommer inn og ut gjennom økonomien vår, hvor mye vi eier og har bygget opp en sikkerhet som står til stil for økonomien vår burde vi se etter mulighetene for å få pengene våre til å vokse!
Koble gjeld fra panteobjektet
I Formue: Verdier & forpliktelser skrev jeg hvor i et økonomisk sett burde se på gjeld seperat fra panteobjektet, når du skal vurdere hvilken gjeld som skal nedbetales for en sterkere økonomi. Unntaket er kanskje studielån og noen andre om man ikke har en sterk økonomi, fordi vi ønsker sikkerheten disse lånene tilbyr. Gitt at du ikke har bruk for sikkerheten (eller andre fordeler et lån gir) burde de vurderes på lik linje som annen gjeld, ettersom de koster som all gjeld. Noe gjeld tillater deg å eie noe du ikke unne uten, som f.eks et boliglån, men etter boligen er kjøpt burde lånet vurderes seperat om det er gunstig eller ikke, ikke holdt på et lån bare fordi det er koblet til f.eks en bolig du ser som bra.
Gjeld vs investering
Renter er ikke ekvivalent til avkastning
En viktig ting å forstå er at man ikke kan sammenligne renten på lånet og avkasntingen på investeringene. Skal du sammenligne en sparekonto og et fond, er det riktig, fordi pengene du setter inn kan vokse til det «uendelige», men negative renter, ved å betale de tilbake kan bare gå til 0, selv om det kan stoppe en «uendelig» utgift om du har avdragsfrihet, men det vokser ikke eksponensiellt.
Ved etter et år, om du har 100.000,- i gjeld og samme sum investert, gitt at renten er lik avkastningen, la oss si 10% vil du enten tjene eller måtte betale 10.000,- Men forskjellen kommer neste år når gjelden fortsatt koster 10.000,- mens investeringen vokser med 10.100,- hvor vi får renters rente.
Inflasjon spiser gjeld
Dette er et utrykk som brukes ofte og handler om at i fremtiden, ved inflasjon går priser og lønninger opp. Så om du har 1mill i gjeld er det kanskje verdt 2x din årslånn i dag, men om en del år i fremtiden er det bare verdt 1x din årslønn. Ved å vente til det tidspunktet har du «spart å betale en årslønn». Det er sant at inflasjon er en fin ting når du har gjeld, men det gjør ikke gjeld bra i seg selv. Gjelden er bare bra om de lånte pengene skaper en høyere avkastning (eller livstil) enn prisen på gjelden. Gjeld alene er ikke bra, samme hvor lav renten og høy inflasjonen er.
Formueskatt
Er du i possisjon hvor du betaler formueskatt vil en økt formue i form av aksjer være verdt mindre enn en gjeldsreduksjon pga en 20% eller 75% i primærbolig pga verddsettelsesrabatt. Dette betyr at om du betaler formueskatt er det litt mer gunstig å investere i fond enn å betale ned gjeld. Investerer du i sekunærboliger eller andre investeringer som ikke gir verdsettelsesrabatt kan du se bort fra dette.
3 spørsmål før gjeldsnedbetaling
1. Har du råd til gjelden?
I første guide Cashflow: Budjsett & Regnskap fant vi hvor mye penger du har til overs hver måned, vi ønsker å finne ut hvor mye rentene kan øke før alt overskuddet ditt blir spist opp.
La oss si du har 5.000.000,- i lån, 1% av dette er 50.000,- som betyr at for hver 1% renten stiger så må du betale 50.000,- ekstra i året.
Hvis du har 10.000,- til overs i måneden utgjør dette 120.000,- i året.
120.000/50.000 = 2,4
Dette betyr at du takler en 2,4% renteøking uten at du må endre forbruket eller inntekten din.
Anbefalingen min er at du minimum takler en 2% renteøkning, noe som er innenfor i eksemplet her. Men for mer trygghet kan denne økes, selv bruker jeg 5%. Jo vanskeligere det er å endre forbruket eller inntekten din, jo høyere prosent burde du sette for å sikre deg.
2. Er renten for høy?
Det er ikke et direkte svar på hvilken rente det er lurt å betale ned gjeld vs å investere i fond, men en skala ettersom det er flere faktorer som endrer seg. Slik jeg ser det må man vurdere den reelle effektive renten mot alternativet som man generelt bruker er Indeksfond (velger du en annen investering må man veie mot dens potensielle avkastning). Bildet under viser en gradvis økning for renten om det er lurt å belåne seg opp, la gjelden ligge eller tilbakebetale. Generelt sett er det lurt å belåne seg opp om den reelle effektive renten er under 4%, la den ligge om den er mellom 4-6% og betale den ned om den er over 6%. Ut i fra «helsen» til økonomien din og din risikovillighet kan du skyve litt på grafen, men gjeld over 10% burde prioriteres fremfor alt annet. Overstiger den 12% er det til og med verdt å selge investeringer for å betale ned.
3. Ønsker du frihet før løpetiden på lånet tar slutt?
Ved å betale ned på gjeld reduserer du behovet din månedlige mistebeløp som du må betale. Investerer du penger i fond vil du høyst sansynelig ende opp med en høyere formue på sikt, men du må fortsatt alltid ha penger for å betale lånet mens det løper. Ønsker du f.eks å gå ned til en lavere stillingsprosent eller bytte jobb kan det hende at en lavere månedskost på lånet tillater deg å gjøre dette. Hvis dette er et ønske er det noe å vurdere, hvis ikke, eller hvis det går fint å betjene lånet mens du har en lavere inntekt er det ikke et problem.
Er denne friheten 5år+ unna kan du fortsatt spare i fond og selge deg ut for å tilbakebetale ved det tidspunktet.
Etter du har svart
Hvis økonomien din takler en renteheving, du ikke har dyr gjeld som burde betjenes og du ønsker å fokusere på formuevekst, da er det klart for å investere!
Sjekk ut videoen jeg har laget for å vurdere om du skal investere eller betale ned gjeld!
Invester i aksjemarkedet
Investeringsformen alle burde ta en del av og grunnsteinen for noen.
Hvor skal vi starte?
Personlig mener jeg at investering i aksjemarkedet burde være den første investeringen alle gjør, mest fordi det er en så lav terskel å begynne og relativ lav risiko. Å vente til man er ferdig med studier, får jobb, kjøper eiendom er normalt, men burde ikke være normen etter min mening.
Vanen med å spare en liten sum som 500,- i måneden er alltid god å ha, selv om det ikke er fokuset til pengene dine. Det er ikke nødvendig å investere MASSE, men å være i markedet for å bli vandt til å være der. Har du allerede investert i noe annet er det helt ok, men jeg vil anbefale å ha noe i aksjemarkedet i tillegg.
«Men burde jeg ikke skaffe bolig først?»
Nei, om du ønsker eiendom er det smart å spare til det absolutt! Enten i BSU eller i andre former, er det lenge til (5år+) kan også fondssparing kanskje være det riktige. Men for å kjøpe en bolig trenger du å binde veldig mye penger, for å investere i fond trenger du bare 200-500kr. Å kunne sette av noen tusen å ha liggende i fond skader ikke boligdrømmen din mye, men gir det veldig mye erfaring og emosjonell modning når det kommer til aksjemarkedet. Når økonomien din er liten er det en big deal å bruke nesten hele økonomien din på bolig, ved å investere i fond kan du låse mye mindre som gir deg mye mer fleksebillitet til å endre livsplaner.
«Trenger jeg ikke å vite masse om aksjemarkedet før jeg begynner?»
Nei, skal du handle masse enkeltaskjer og velge masse fancy er det lurt å kunne en del, men skal du investere i et globalt indeksfond burde man bare være ok med å sette pengene til side i 5år+.
Ønsker du å lære mer om hvorfor jeg (og ekspertene) mener indeksfond er det beste anbefaler jeg å lytte til Episode 047 – Indeksfond: Hva det er og hvorfor det er så BRA! av podcasten Ferden til F.I.R.E. Eller kan du høre på tidenes beste investorer, Warren Buffet og Charlie Munger svare på spørsmålet.
Hvilken bank skal jeg investere hos?
Nesten alle banker selger fond, din primærbank har nok også denne muligheten, noe som mange føler er veldig lettvindt ettersom nesten alle platformer tilbyr de fleste fond, så du kan f.eks kjøpe et DnB fond hos Nordea osv.
På samme måte som du kan kjøpe en hvilken som helst matvare hos enten Rema, Kiwi, Joker eller Meny kan prisen på den varen variere, på samme måte kan et fond ha ulik pris i ulike banker. Så selv om det er kjekt å investere i din daglige bank er det ikke sikkert det er det mest lønnsomme.
På lengre sikt kommer du nok til å bytte bank gjennom livet, enten pga du flytter et boliglån eller noen tilbyr en bedre platform. Å ha fond et sted kan være en unødvendig terskel som «holder deg tilbake» til å gjøre slike valg. Eller om fondsplatformen ikke er god, kan dette være plagsomt om du bestemmer å flytte bank uten å flytte fondene.
Anbefaler å velge en plattform som er direkte rettet mot aksjeinvesteringer som er lettvindt for deg å bruke:
Kron (0,15%): For de aller fleste investorer er et simpel, rett frem platform med billigst mulig indeksfond best. Kron Indeks Global er det billigste fondet på 0,15% som er rangert som billigst hos Finansportalen (forbrukerradet.no). Alternativt om du ønsker en liten vekting mot fremvoksende markeder for en totalpris på 0,18% er Kron • Tema Indeks et godt alternativ.
KLP (0,18%): KLP AksjeGlobal Indeks P er fondet for de aller fleste, KLP har ikke den beste nettsiden og heller ikke app. Men har du over 10mill å investere kan du sette pengene i KLP AksjeGlobal Indeks S med en kostnad på 0,09% som er det beste på det Norske markedet.
Forskjellig avkastning på fond med 1.000.000,- investert som kostnader på 0,15% eller 0,20% hvis fondet har 12% avkastning er:
Over 10år: ca 13.000,-
Over 20år: ca 83.000,-
Over 30år: ca 380.000,-
Over 40år: ca 1.563.000,-
Over 50år: ca 5.975.000,-
På kort sikt er ikke dette noe å miste nattesøvn over, men har du tenkt å investere over lang tid er det hensiktsmessig å søke lavest mulige kostnader.
Min direkte anbefaling er hos Kron i fondet Kron Indeks Global med en kost på 0,15% om du ikke har en annen preferanse om du ikke har over 10mill å investere, da er KLP AksjeGlobal Indeks S med en kostnad på 0,09% det beste alternativet.
I videoen går vi sammen gjennom hvordan du kan investere din første krone og bli fondsinvestor🔥
Trenger jeg flere fond?
Ved å investere i et globalt indeksfond som følger MSCI World Index (alle gjør ikke det, men alle jeg linktet til) så er du veldig godt dekket som generelt holder rundt 1500 selskaper rundt om i verden. Å diversifisere seg mer enn dette er ikke nødvendig og har en stor sjangs med å skape en mindre avkastning. Ønsker du absolutt å diversifisere mer er gode alternativer å vekte litt mot et Fremvoksende markeder fond og/eller et Small Cap fond, men fortsatt 80-90% i det globale indeksfondet.
Unntaket er om du ikke skal spare på lang sikt, da kan stabilisering være verdt det med mindre avkasnting.
Eiendom
Nordmenns favorittinvestering!
Eiendom
80% av formuen til gjennomsnittsnordmannen ligger i eiendom, dette er favorittplasseringen til folk flest og har skapt store verdier for veldig mange. Den Norske drømmen inneholder å eie bolig, det er noe erkenosk ved det. Men samtidig er det et hinder for veldig mange for å bygge en stor formue. Min påstand er at mange har blitt rik gjennom bolig fordi det «tvinger» deg til å spare, majoriteten har blitt rike pga dette og ikke at boligen i seg selv var en veldig sterk investering. MEN det finnes absolutt gode eiendomsinvesteringer der ute, vi må bare finne hvilke det er og velge de!
Hovedtingen med eiendom er at den er litt vanskelig å kalkulere, derfor overvurderer mange hvor gunstig det er. Mange boliger er økonomisk gunstige, men mange er også ikke det. Trikset er å kjøpe med både hode og hjerte, ikke bare en av delene.
Eiendom er en investering som koster mye, noe som gjør til at mye verdier blir veldig konsentrert slik at man er lite diversifisert og binder mye penger. Fordelen er at man kan bruke objektet selv og påvirke både inntektene og utgiftene slik at det kan gi en super avkastning! På samme måte som det kan være en dårlig investering. Mange ser på bolig i «best case scenario» eller ikke regner på hele stykket.
I mine øyne gir eiendom en super mulgihet til å påvirke en investering til å gi svært god avkastning, men den burde gi mer enn man forventer i for ettersom det er arbeid og risiko tilkntyttet til det, og marginen burde være så stor at til og med om du ikke gjør den beste jobben så får du «betalt» for timene du setter i. Om det er like bra som fond har du bare tapt arbeidstid, noe jeg ikke anser som bra.
Eie vs leie
Første formen for eiendomsinvestering de fleste gjør er å kjøpe seg en bolig man skal bo i selv. Dette er en vurdering mange ofte gjør feil, mange sammenligner hvor mye man betaler i lån (eller renter) med leiekosten, men dette er som å sammenligne epler og pærer.
Det viktige er å sammenligne utgiftene som man ikke får noe tilbake på (renter, kommunale avgifter, forikring, vedlikehold, oppussing) og den alternative kosten på egenkapitalen og differansen på pengene man bruker på å eie hver måned kontra å leie.
For å sammenligne det å eie mot å leie kan vi bruke 5% regelen, den sier at det ekvivalente av å leie er å ta boligprisen og gange den med 5% for å finne årlig leieinntekt. [Boligpris]*0,05/12 = [Månedsleie] eller andre veien, [Månedsleie]*12/0,05 = [Boligpris].
1mill boligpris tilsvarer ca 4.200,- i månedsleie
2mill boligpris tilsvarer ca 8.300,- i månedsleie
4mill boligpris tilsvarer ca 16.700,- i månedsleie
6mill boligpris tilsvarer ca 25.000,- i månedsleie
8mill boligpris tilsvarer ca 33.300,- i månedsleie
10mill boligpris tilsvarer ca 41.700,- i månedsleie
Regnestykke kan påvirkes, men for en kjapp vurdering kan denne regelen brukes. Så bor du i en bolig som er verdt 4mill og betaler under 16.700,- lever du i en god deal. Men betaler du mer hadde det kanskje vært bedre for deg å kjøpe noe tilsvarende.
Dette er et litt større tema som jeg dekker i podcastepisode #74 – Eie vs leie hvor jeg snakker mye om tankene, ønsker du å se mer på tallene anbefaler jeg videoen under.
I denne videoene ser vi på de harde tallene om når det er best å eie eller å leie, sett i et økonomisk syn!
Utleiebolig
Utleiebolig er litt anderledes enn «Eie vs leie» ettersom vi ikke skal bo i objektet selv, slik at det ikke sparer oss for en alternativ utgift, men er bare for å skape merverdi. Utleieboliger har heller ikke formuerabatt som primærbolig eller aksjer. Her må pengene vi setter i utleieobjektet generere meravkastning på sikt over alternativet, som er indeksfond.
Ting som påvirker stykket er hvor lavt du kan få de løpende kostnadene, det mest relevante er vedlikehold. Er du veldig handy og kan kutte denne kosten kan du gjøre et objekt mer attraktivt. Men er du ikke kan dette også gjøre tallene enda styggere.
Hvor bygget ligger har en del med prisvekst, dette er spekulering og kan inkluderes om du har troen på området.
Man kan fort tenke at belåningsgrad og rente har en del å si, men jo mer du belåner, jo mer alternativt kunne du ha i aksjemarkedet. Så selv om tallet på utleieenheten kunne blitt bedre, hadde også alternativet ditt vært bedre. Når det kommer til rentenivåer følger det også aksjemarkedet. Jo lavere renten er, jo mer kan bedrifter belåne og ekskalere. Normalt antar vi en gjennomsnittlig avkastning i askjemarkedet for å regne på lang sikt, men for å sammenligne her så ville lavere renter for bedre boligtall mest sansynelig også speiles i en høyere alternativ avkastning i askjemarkedet.
Det er mye finregninger man kan gjøre, men jeg syns en bolig må kunne gi 10% av sin pris i årlig inntekt for å vurderes, er den over 12% er det et godt kjøp.
Eksempell: Bolig til 5.000.000,-
10% Yield: 5.000.000*0,1 = 500.000,-
12% Yield: 5.000.000*0,12 = 600.000,-
For at en bolig til 5millioner skal være verdt å kjøpe for utleie burde den tjene inn rundt 500.000 på et år, det vil si 41.666,- i måneden.
Tjener den inn 600.000,- i året, eller 50.000, i måneden er det et soleklart godt kjøp.
Viktig å regne kjøpsverdi + evt oppussing om det må til, og stiger verdien betraktlig etter oppussingen og den faller under yielden pga boligprisvekst kan det hende at det lønner seg å selge for å få gevinsten og en høyere yield et annet sted. Eller om i fremtiden boligprisen har steget mer enn leieprisene og yielden har gått ned, da er det kanskje på tide å ta sin fortjeneste og gå ut av boligen.
Hvis du selger, gjerne prøv å få en skattefri gevist ved salg på under et år etter kjøp, eller at du har bodd der 12 av de siste 24 månedene.
For mer informasjon anbefaler jeg podcastepisode 57 – Fond vs Utleiebolig.
Lyst på eiendom men har ikke råd?
Mange nordmenn får en angst over at boligmarkedet skal dra fra de, om det er en beskymring er Eiendomsfond og eiendomsaksjer en mulighet. Da kan du investere i en aksje eller et fond med virksomhet og verdier i eiendom, hvor du kan følge prisutviklingen. Men det man fort ser er at disse utviklingene er lavere enn et globalt indeksfond, ettersom eiendom ofte ikke slår det globale markedet. Men om du absolutt vil være i boligmarkedet er dette en lav terskel for å ta del i det.
Fra leie til eie var noe jeg tror OBOS startet med hvor mange andre selskaper også gir muligheten for, dette er for å hjelpe folk inn på boligmarkedet ved at en aktør kjøper halve boligen med deg slik at du kan komme deg inn på boligmarkedet. Dette høres veldig fint ut, men i mine øyne spiller disse aktørene bare på din desperasjon for boligkjøp. I realiteten kjøper du 50% av en bolig med banken og bærer 100% av kostnadene. Dette er tilsvarende å kjøpe et fond med dobbel gebyrkostnader. I mine øyne er dette en musefelle hvor jeg vil anbefale å holde deg unna osten.
Kjøper du med en kausjonist som du kjenner kan dere selv bli enige om kostnadsfordeling osv så det kan være en nyttig avtale, bare vær klar over at gjeld og deleie innad i en familie kan skape friksjon, vær bevisst og tenk gjennom det valget om du velger det.
Boligmarkedet er ikke noe du MÅ inn på, i de fleste tilfeller er det ganske likt som aksjemarkedet, på samme måten som den har muligheten å gi meravkastning kan det også skade økonomien din, så kjøp eiendom med omhu.
Andre investeringer?
Investeringer utenom aksjemarkedet & eiendom kan man fint klare seg uten, men de kan ha ulike funksjoner for din formue.
Rentefond, likviditetsfond & obligasjonsfond
Rentefond er en fellesterm for likviditetsfond og obligasjonsfond som i korte trekk er en samling av lån. Man kjøper et eller en gruppe lån som skal tilbakebetales. Kjøper man et fond er den en gruppe lån som tilbakebetales til fondet og den kjøper nye ved behov. Denne investeringsformen er ganske stabil og følger rentemarkedet og er en ganske sikkert investering. Men med sikkerhet kommer lavere avkastning enn aksjemarkedet, funksjonen er å stabilisere en portefølje. Så ønsker du å sikre deg fra et hardt markedsfall er rentefond en god ting, men skal du investere over lengre tid er askjefond det bedre valget.
Innen rentefond kan flere utrykk brukes, men normalt er høyrentefond for høy avkastning, høy risiko og likviditetsfond er det motsatte, hvor obligasjonsfond ofte er et sted mellom.
Crowdfuning og -lending
Crowdfunding og -lending er lån som privatpersoner kan gi, også kalt folkefinansiering. Dette er ofte til en bedre rente enn rentefond fordi selskapene ikke fikk lån hos banken. Men det er en grunn til at selskapene ikke fikk lån i banken og medfører også da en risiko. I høye rentetider kan det føles attraktivt fordi forespeilet inntekt er høy, men sansynligheten for at selskap ikke klarer å tilbakebetale er også høyere.
Denne investeringen kan virke attraktiv men i de fleste tilfeller vil ikke slå et globalt indeksfond. Ønsker du tanken på å hjelpe et selskap i gang kan du vurdere, men vit at du også risikerer pengene dine.
Råvarer
Tidenes eldste verdier er råvarer og i dag er det hovedsakelig gull, sølv, andre metaller og olje. Disse investeringene brukes som oftest spekulativt mot inflasjon. Tanken bak gull er ofte at det vil holde gjennom tidene og når aksjemarkedet faller kan man kjøpe opp aksjer for en billig penge. Teorien virker fristende, men i praksis er det skjeldent denne strategien skaper en meravkastning enn å bare investere i aksjefond og stabiliserer porteføljen mindre enn om du skulle eid et rentefond.
Forutenom bare økonomisk gevist kan gull og andre metaller være veldig kult å eie, man kan bruke og vise de i form av smykker som kan gi en merverdi, selv om det også kan gjøre til at man kjøper de for en høyere pris enn gullet er verdt også. Mange kan syns å eie gullbarer er kult om man vil eie fysisk gull, men om Norge går til krig har de en viss rett til å kreve inn gull fra borgerne. Ønsker du å sikre gullet ditt er det derfor bedre å ha de i smykker, mynter som man kan holde unna formueskatten eller i et fond/ETF.
Bitcoin, Etherium & Crypto
En ny investeringsform med mye interesse rundt og spekulasjoner og meninger! Jeg har varierende meninger om investeringen og ser det som noe spekulativt men ikke stabilt og langsiktig. Det er mange som anser Bitcoin det som «det nye gullet», noe jeg selv ikke er helt enig med. På samme måte som gull kommer verdien av at det ikke kan påvirkes av inflasjon siden når all Bitcoin er utvinnet er det bare 21millioner i omløp. I motsettning til gull som brukes til å produsere ulike ting og for smykker har ikke Bitcoin en iboende verdi. Argumentet er at valutta ikke har det heller, men ved at en stat innkrever penger i en valutta så skapes en verdi så lenge staten eksisterer, selv om andre valuttaer kan påvirkes av inflasjon, som og har en hensikt i det økonomiske system.
Jeg føler ikke jeg har nok kunnskap til å gå i dybden, men om du velger å investere vil jeg råde å ha en lav eksponering typ max 5-10% av din positive formue og være komfertabel med tanken at de kan gå til 0.
Kunst & tilbehør
Kunst er ganske spekulativt men kjenner du til markedet kan det være en fin ting. Kunst er nok best for de aller rikeste ettersom de kan brukes som symbolske verdier til å gi mellom hverandre uten å betale for mye skatter. Men i en mindre skala kan man vise frem sine verdier i huset sitt. Nå er det også åpnet opp for å eie andeler av større kunstverk på noen platformer, men kunst har generelt sett ikke vært en lukrativ investering sammenlignet med eiendom og aksjemarked.
På lik linje med kunst er det et marked for tilbehør, dette gjelder vesker og annet fashion som også er et spekulativt marked men fult mulighet å tjene penger på om man kjenner det. Nedsiden er at man er litt limitert til skalering slik at en voksende formue ikke klarer å fortsette å vokse på det. Men man kan oppgradere til veteranbiler eller annet, men disse investeringene kan også fort tape seg mye i verdi og er derfor ikke å anbefale.
Andre aksjeinvestering
Tidligere nevnt under «investering i aksjemarkedet» peker jeg mot globale indeksfond, men det finnes mange flere investeringsstrategier som å ha ulike forvaltede fond, fokusre på utbytteaksjer, vekstaskjer, sykliske aksjer og mye mye mer. Etter hva jeg har lært og lest er det ingen av de som har en høyere forventet avkastning enn globale indeksfond på en lengre tidsperiode som 20år+. Ja de kan slå et indeksfond på kortere sikt, men er du i de for lenge så kan man tape hele gevinsten. Personlig mener jeg det hverken er verdt bryet eller risikoen selv om det kan høres fancy og gøy ut. Oppsidene veier virkelig ikke mer enn nedsidene. Noen syns det kan være gøy, jeg kan forstå det, men det er en dyr glede, bruk heller pengene dine på en ferie eller andre gleder, det vil fort være mindre kostbart.
Det blir for mye å utdype alle motargumentene her, men om jeg lager fremtidig innhold skal jeg likte det her.
For majoriteten av befolkningen, meg selv inkludert, ikke bli fristet av fancy strategier og potensialer, det vil høyst sansynelig tape deg penger relativt til å bare investere i et globalt indeksfond.
Om du skulle ville spre aksjeinvesteringene dine er det høyst å anbefale at 70-90% ligger i et globalt indeksfond og resten kan du «leke» med. Hvis du skal plassere i noe annet ønsker jeg å peke deg mot Fremvoksende markeder og Small Cap fond hvor med et globalt indeksfond kan ha en fordeling på 90/5/5 eller 80/10/10, dette er delvis data som viser at visse tidsperioder kan det gi en meravkastning, men det er ikke tydelig så det enkleste er fortsatt bare et globalt indeksfond.
Humor
For mange som investerer en del blir investeringsfilosofien deres som en del av identiteten deres. Man blir veldig låst til det man har troen på og man ønsker at den skal ha rett uansett hva. Her er en liten artig video for dere som liker parodi humor Casually Explained: People Who Are Into the Stock Market. (Jeg er såklart «The investor»😂)
Se inn i fremtiden
Med oversikt over hvor du skal investere pengene dine og hvor mye du setter inn kan du lage en oversikt over hvor stor formuen din vil se ut i fremtiden
Hvor mye vil du ha når du er ferdig med studiene? Bryllupet skjer? Når dere får barn? Eller når man er pensjonist?
Jeg har begynt å investere, hva nå?
Neste steg er ikke ute enda, men den er under arbeid! Følg med på nyhetsbrevet eller instagram for å vite når det kommer ut.
I mellomtiden om du ønsker veiledning, sjekk gjerne ut coachingtilbudet mitt, en kartleggningssamtale er gratis så hvorfor ikke prøve?
Steg 5 - Verdibasert pengebruk
Kommer snart, meld på nyhetsbrevet for informasjon når den kommer!