Hvor mye i reserve?
Hvor mye burde stå parkert for en regnværsdag?
Frykten om å ikke ha penger!
En av de største farene økonomien vår og kanskje tildels livet vårt står ovenfor kan være manglende kapital for et kritisk øyeblikk. Men samtidig, å ha så mye penger tilgjengelig hele tiden mister vi avkastning og taper penger for den fremtidige deg.
Denne frykten er det mange av oss som har, angsten om å ikke ha penger når det trengs slik at hele korthuset vårt rakner sammen. Eller kanskje dette er noe du ikke har tenkt på og håper på skyfrie dager i all overskuelig fremtid? Her skal vi finne ut hvor mye DU burde ha stående på konto til en regnværsdag!
Hvor starter jeg?
Hva er det første steget i å skape en økonomisk sikkerhet?
Steg en, skaff deg 10.000,- på en sparekonto
Skal vi begynne et sted så er det å spare opp de symbolske 10.000,- som skal stå på en sparekonto (gjerne i en annen bank med høy rente) som bare skal stå der og brukes til nødstilfeller og trene opp din selvkontroll over bruken av pengene dine.
Disiplin: er kanskje det mest verdifulle på lang sikt som denne reserven gir deg. Det å klare å holde deg unna pengene å ta lettvindte løsninger vil overføres til andre deler av økonomistyringen din og forhåpentligvis livet, slik at du ikke vil gjøre dumme valg. Den tabben man eventuelt gjør uten selvkontroll er mye mer kostbar enn at pengene du har på konto ikke har høy avkastning.
Nødstilfeller: Disse situasjonene er ikke objektive, men subjektive, noe som betyr at vi selv kan definere når de kan brukes. Personlig mener jeg at “nød” innebærer at det er kritisk, så om du glemmer å spare til ferie et år så er ikke det en nød. Og det å faktisk velge å droppe den ferien eller få det til på en billigere måte er en dyrebar lærdom. Tyr du til disse pengene forsvinner litt av denne selvkontrollen.
MEN det er like farlig å vegre seg så mye for å bruke disse pengene at man f.eks tar opp gjeld for å bytte vaskemaskinen sin fordi man ikke ville bruke reservepengene.
Definer for deg selv hva det kan brukes til, gjerne rundt ting som er essensiellt for at hverdagen din går rundt, ikke ting for nytelsen sin del.
Tips til egen godkjenning for bruk av pengene, kan du svare “Ja” til alle disse spørsmålene så er det et nødstilfelle:
1. Er det uforventet? Skjer noe uten at du
2. Er det nødvendig? Selv om en spontan ferietur kom opp så betyr det ikke at den var nødvendig. For at det skal være nødvendig tenker jeg at det må gjøres for at hverdagen din skal kunne gå rundt. Det betyr ikke “gå rundt som nå”, men “gå rundt”. Et eksempell er om bilen din sliter og du kan ta buss så er det strengt talt ikke nødvendig. Men er det ikke et alternativ, da er det nødvendig. Her kan du vurdere litt.
3. Haster det? Selv om noe er nødvendig og kom uforventet kan det hende det ikke haster. En baksmell på skatten er kanskje uforventet og nødvendig, men det haster ikke, du har som regel en del måneder på å løse det. Dette betyr at du kan muligens fikse alt eller deler av det uten å bruke dine reservepenger.
Unntaket, kvitt deg med dyr gjeld!
Har du dyr gjeld som er over 10% rente burde du prioritere det først, selv uten reserve. Hva er det værste som kan skje? Du må ta opp gjelden igjen? Det kan hende du er i en stiuasjon hvor det er vanskelig å få et forbrukslån med relativ lav rente, men det du kan gjøre er å søke hos Finansportalen.no hva som er den effektive renten for et forbrukslån om dagen. Hvis lånet du har er høyere kan du forsåvidt refinansiere det til en billigere rente, om ikke så burde du uansett betale det ned før oppbygging av en reserve.
Hva burde du tenke på?
Etter minimumsreserven er på plass må vi finne ut hvor stor vår reserve egentlig burde være.
10k er på plass, hva nå?
Etter de 10.000,- første oppsparte middlene som kan få stå i fred skal vi bygge opp en reserve mer basert på våre forusettninger og behov og dette er hva mange syns er vanskelig. Under så finn de som passer deg.
Finn kategoriene som er relevant for deg, summer de opp så skal vi finne ut hva vi skal gjøre med summene i neste avsnitt.
Utgifter
Etter Steg 1 i Cashflow: Budsjett & Regnskap fant vi ut hva våre månedlige utgifter var, noe som er essensielt for å finne ut hvor lenge vi kan leve uten inntekt. Mange rådgir at man burde ha en sum basert på inntekten sin, men bruker du svært lite an inntekten din er dette mye mer enn nødvendig. Men har du et stort behov for større deler av inntekten din så kan det så klart stemme.
Men istedenfor å se på inntekter ser vi heller på våre utgifter.
Risikovillig – Minimum 2 måneder med utgifter.
De jeg tror dette passer for er om du ikke er ansvarlig for noen andre enn deg selv, har ikke barn, kanskje leier der du bor og har høy jobbsikkerhet ved å kanskje være kommunalt ansatt
Stabilitet: 3 – 6 måneder med utgifter.
Denne kategorien tror jeg passer for folk flest og kanskje burde være normen og kan variere litt ut i fra hvor endringsvillig du er for livet ditt om noe skulle skje. Har du lite å gå på, veld flere måneder, har du mye å gå på, velg færre. 3 måneder holder for de aller fleste men om du personlig føler du trenger mer kan du øke det opp til 6 måneder med utgifter.
Trygghetssøkende: 7 – 12 måneder med utgifter
Dette stadiet tenker jeg ikke er for de som bare vil ha lit mer trygghet, de burde ha 6måneder i kategorien over. Denne er mer tenkt til dere som har planer om å gjøre noe i livet deres som skaper en større usikkerhet. Kanskje det er å bytte jobb, dere skal få et barn, ta et sabattsår eller noe annet unikt. Hverdagen din den kommende tiden blir mer usikker når det gjelder inntekt, utgifter eller kanskje begge deler.
EKSTREM: 13 – 24 måneder med utgifter.
Denne kategorien er for de som ønsker å være godt dekket for å miste inntekt. Skal du drive med en oppstart eller har høye odds for å miste inntekten din helt? Da er det greit å ha et stort fallnett, denne er for de aller færreste men for dere som skal gjøre noe ekstra vågalt så er det lurt å ha noe i baklommen.
NAV: For dere som ønsker sikkerhet fra å miste inntekten din, husk at vi har NAV i Norge. Om du mister jobben og mener du kommer i en possisjon hvor du får dagpenger så tilsvarer det 60% av lønnen din opp til rundt 800k. Det betyr at om den sikrer det du trenger så trenger du ikke å spare alt selv. Eller om den ikke dekker alle utgiftene du ønsker, da kan du spare differansen. La oss si du ønsker 30k i måneden men NAV vil betale deg 24k, da må du spare opp 6k pr måned for å få det forbruket du ønsker.
Eiendom
Her skal vi ta for oss om noe uventet skjer med plassen vi bor eller andre eiendommer vi eier. Dette er ikke den løpende kosten som vi snakket om over i “Utgifter”, men om noe større skulle hende.
Leietakere: Er du leietaker har du mest sansynlig betalt inn i en depositumskonto, så dette er nok sikkerhet om noe skulle skje, du trenger ikke å holde på noe ekstra penger.
Boligeiere: her spørs det veldig i stand på boligen din, personlig syns jeg det er lurt å ha 1% av boligens verdi som en minimum. Det betyr om boligen din er verdt 5.000.000,- så trenger du minst å holde 50.000,- hvor i værstefall holde 4% av boligens verdi.
- Nybygg: Er det innenfor garantiperioden som er de første 5 årene (om ikke utbygger tilbyr noe mer) er 1% mer enn nok.
Eksempel: Om bygget er verdt 7mill -> 7.000.000 x 0,01 = 70.000,- - God stand: Etter nybyggsperioden og bygget ditt er i relativt god stand ville jeg tenkt at normalen er å holde 2% av boligens verdi satt av. Er den litt eldre men fortsatt god stand kan du muligens øke det til 3%
Eksempel: Om bygget er verdt 4mill -> 4.000.000 x 0,02 = 80.000,- - Dårlig stand: Er bolig i en dårlig stand, det kan plutselig trenge å skifte tak, et bad må pusses opp eller du kan se riss i fundamentet. Da kan det være kostnader som venter på å skje. For disse type byggene ville jeg tenkt å holde
Eksempel: Om bygget er verdt 12mill -> 12.000.000 x 0,04 = 480.000,-
Forsikringer: Gode forsikringer kan spare deg for kostnader så noen vil kanskje argumentere for å holde på mye kapital her er unødvendig, personlig syns jeg denne summen er liten for sikkerheten den gir samtidig som vi litt lengre ned i denne guiden skal snakke om hvor vi oppbevarer pengene.
Eier flere boliger: Eier du flere boliger så summerer du bare alle summene sammen, det kan virke som en veldig høy sum, men vi skal snakke om oppbevaring av reserven lengre ned i guiden, så noter deg tallet uansett.
Kjøretøy
På samme måte som eiendom trenger vi reservepenger om det skal skje noe med kjøretøyet vårt.
Det som er viktig å tenke her er hvor viktig det er for deg å ha kjøretøyet, hvor kritisk er det om det ikke fungerer?
Fordi om det er en luksusvare for deg og om den ikke kan brukes ikke blir problematisk trenger du ikke å inkludere det. Da er det noe som kan vente i form av at du sparer opp til reperasjonen om du føler det er smart til den tiden.
Men er kjøretøyet kritisk for hverdagen din, spesiellt for inntektkilden din er det lurt å være klar for å kunne fikse den kjappest mulig.
Her må du vurdere hvor mye forsikringen din dekker.
- Nybil: Er den under 5år gammel trenger du ikke å holde penger for bilen.
- Pent brukt etter garanti: For disse bilene kan du holde 2-5% av bilens verdi.
- Slitt og gammel: For disse bilene kan du holde 5-10% av bilens verdi.
Husk å regne disse summene ut i fra markedsverdien på bilen, ikke nybilprisen. Så selv om 10% høres mye ut, så vil en gammel bils verdi være lavere, så 10% av den summen er ganske mye lavere.
Biler varierer veldig, noen er dyre å reparere, andre ikke. Spørs på modell, merke osv så det er vanskelig å lage en generell regel. Har du mer tro på en annen kostnad enn anbefalingene mine så tar du heller det tallet.
Andre nødvendigheter
Har du andre nødvendigheter i livet ditt som MÅ fikses om de bryter sammen som ikke er en løpende kost som blir dekket i “Utgifter” kan det være lurt å vurdere å sette av penger til det. Hvor mye må du vurdere selv ut i fra hva som trengs og hvor viktig det er.
Overlappende risiko
Trenger jeg å holde på hele denne summen?
Trenger jeg å holde på alle summene?
Svaret er “det spørs”, men vi skal se på hvor mye vi skal holde på. Vi har ofte en frykt om at alt skal ødelegges og bryte sammen på likt, men det skjer veldig skjeldent. Det som er viktig er å ha nok for å dekke det som trengs.
Under her skal jeg vise 3 ulike måter å tenke rundt summene vi fant i kapitlet over hvor du kan finne den som ser ut til å passe deg best.
I siste avsnittt fant du frem til ulike summer basert på våre egen situasjon.
Hvis du lener deg mot trygghet
Hvis du ønsker den “ultimate sikkerheten” og kanskje det mange gjør når de lager en reserve er å addere alle summene fra kapitlet over og tenke at det er størrelsen man burde ha. Jeg personlig mener det er alt for mye, men det sikrer det om at alt skulle skje samtidig. Sansynligheten for at alt illebefinnende skal skje deg på likt er veldig lav. Har vi alle disse pengene stående på konto om behovet vårt er stort har vi veldig mye penger som egentlig ikke gir oss mer sikkerhet fordi vi ikke får behov for de og heller ikke skaper avkastning.
I bildet under ser vi 3 barer etter hverandre, la oss si at:
Eiendom = 40.000,-
Utgifter = 30.000,-
Kjøretøy = 15.000,-
Hvis du adderer alt tilsammen blir dette 85.000,-
Hvis du er risikovillig
Er du mer risikovillig kan du også ha størrelsen på reserven din lik det største behovet du har, enten om det er fra eiendom, utgifter, kjøretøy eller annet. Dette vil for de aller fleste være nok, men kan være litt tynt. Får du et større problem med din største verdi, la oss si eiendommen + at noe annet ryker begynner du å være på tynt vann. Så selv om denne fungerer nokså bra, så ville jeg ikke lent meg mot denne strategien.
I bildet under ser vi 3 barer under hverandre, la holde veriene på:
Eiendom = 40.000,-
Utgifter = 30.000,-
Kjøretøy = 15.000,-
Følger du bildet under er den høyeste av disse summene 40.000,- og det blir størrelsen på reserven vår.
Den gyldne middelvei
Anbefalingen min er å trekke ut det største behovet du har, i bildeeksemplet under er det eiendom, så summere resterende og dele det på to.
I bildet under ser vi 3 barer etter hverandre, la holde veriene på:
Eiendom = 40.000,-
Utgifter = 30.000,-
Kjøretøy = 15.000,-
Følger du bildet under trekker vi ut den største verdien som er eiendom på 40.000,-
Så legger vi sammen de resterende verdiene 30k + 15k = 45k og halverer dette, som i dette tilfellet blir 22,5k
Da kan vi legge sammen den største verdien + den nye summen vi fant 40k + 22,5k = 62.500,- som blir reserven vår.
Overlappende verdier i kategoriene
Er du personen som har flere kjøretøy og eiendommer kan du gjøre denne overlappingen innad i kategorien og være litt mer åpen for å gjøre den med høy risiko. Skal du ha tilsvarende sum pr bygg blir det veldig mye og oddsen for at alle dine kjøretøy, eiendommer og annet skal gå under på likt er ganske lav.
Må alt stå på konto?
Nå har vi funnet ut hvor mye du trenger, men må alt sammen stå på en konto?
Svaret er nei
Selv om vi har behov for penger trenger ikke alle disse pengene stå klare på konto til en krisesituasjon.
De aller fleste store utgifter kommer i form av faktura, noe som gir deg ofte 30dager til forfall som gir deg muligheten til å flytte pengene dine slik at du kan betale. Så det viktige er å ha tilgjengelige midler til NÅR du trenger de. Er det noe du må kjøpe inn tvert kan det også settes på kreditt hvor som oftest du har 30 dager uten at rentene løper, slik at du også har tid på å flytte pengene selv om kredittkort og forbrukslån på denne måten er noe du burde holde deg unna, men muligheten er der om krisen oppstår.
Sparerate spiller en rolle
I steg en av de økonomiske grepene fikk vi en oversikt over budsjett og regnskap, da har vi også en forståelse for hvor mye overflødige penger som kommer inn hver måned. Dette er middler du ikke trenger for å få økonomien din til å gå rundt. Selv om du regner f.eks avdrag på boliglån som sparing, så er dissee “bundet” penger som du ikke fritt kan benytte deg av. Her inkluderer vi bare de pengene man retter mot sparemål og investeringer siden dette er “frie penger” som vi kan benytte til noe annet.
Om du har en fastlønn eller en relativt regelmessig inntekt kan ditt månedlige sparebeløp trekkes fra hvor mye du trenger å ha i reserve. Jo mer du tjener, jo mer sikkerhet er inntekten din, men å redusere forbruk reduserer først og fremst dine månedelige utgifter, som reduserer hvor mye du trenger i reserve men gir deg også et større sparepotensiale slik at du trenger å ha mindre penger stående!
Egenkapital i eiendom
Eier du en eiendom har du mest sansynlig muligheten til å ta opp gjeld i den også om du skulle ønske. Dette spørs på flere situasjoner, men potensialet her er vell verdt å vurdere. Dette er ikke aktuelt for de som har usikker inntekt som er redd for at den forsvinner, men for de som har høy jobbsikkerhet og har inntekten for å kunne belåne seg opp.
Inntekt: Her kan du låne opp til
Egenkapital: Normalt i boliger kan man belåne seg opp til 85% av boligens verdi om inntekten din tillater. Men boligmarkedet svinger på samme måte som alle andre markeder, noe som betyr at om du har tilgjengelig kapital i boligen som du planlegger å bruke, men så faller boligprisene så kan du ikke ta ut disse pengene lengre. Så min anbefaling er å inkludere bare egenkapital under 70% av boligens verdi, ønsker du å være mer konservativ kan du bruke 60% som normalt er kravet for rammelån og avdragsfrihet. Har du et rammelån kan du regne din tilgjengelige ramme som en del av din reserve.
Gjeldsrenter er som oftest høyere enn sparerenter, så å betale ned gjelden er mer lønnsomt enn å ha pengene stående på konto og har du nok sikkerhet i boligen og inntekten din er det ikke vanskelig å ta disse pengene ut igjen.
Formue som sikkerhet
Har du mye rikdom kan dette alltid selges for å frigjøre kapital. Noen ting er lettere å selge enn annet, så å regne en veske eller en båt som en finansiell verdi du kan selge unna fort tror jeg er lite smart. Men aksjeinvesteringer og annet kan benyttes, det dumme er bare at de kan være verdt lite når du må selge de som resulterer i et tap, så dette er noe du virkelig vil unngå.
Du kan velge selv hvor mye du ønsker at disse skal telle, men min anbefaling er et sted mellom 20-50%.
Det vil si, har du 1.000.000,- i verdipapirer så kan det telles med 20.000 til 50.000 på reserven din, hvor min anbefaling er å bruke 20% ettersom du ønsker ikke å utsette disse investeringene for ugunstige uttak.
Men trenger vi EGENTLIG tilgjengelig kapital?
Som du leser over kan vi ha sikkerthet i veldig mye annet enn på konto, noe som kan få oss til å spørre oss selv om vi virkelig trenger noe tilgjengelig kapital i det heletatt om vi har store verdier ellers? Mitt svar er “ja, minimum 10.000,- og gjerne 0,5-1% av din positive formue selv om du har sikkerhet i andre investeringer”.
En psykologisk utfordring
Den reelle problemstillingen…
Disiplin & selvkontroll
Har du stor nok formue til å dra ned reserven din så vil jeg anbefale å aldri dra ned under 10.000,- ikke fordi det er noe mattematisk med dette tallet men mer symbolsk at du skal kunne klare å ha en sum penger sittende uten å røre de om det ikke absolutt er nødvendig.
I det store bildet er ikke alternativkosten på disse 10.000,- noe du burde miste nattesøvn over, hvor denne selvkontrollen vil trolig gi deg langt høyere avkastning siden du ikke sabboterer dine investeringer pga hastet emosjonelle avveininger.
Er 10.000,- mye for deg vil jeg si det fortsatt er verdt det pga den enda større selvkontrollen du må ha for å ikke benytte disse pengene sporadisk, denne ferdigheten vil tjene deg godt i det lengre løp. Unntaket er om du har veldig dyr gjeld som har en rente på 10%+, da kan du gjerne fokusere denne først.
Invester i et rolig sinn
Noe man ikke skal undervurdere er selve følelsen av trygghet, enten om du er trygghetssøkende men også om du er veldig risikovollig så kan man sikkert kjenne litt stress enkelte dager pga manglende kapital tilgjengelig. Ønsker du en større reserve enn den du har kommet frem til i løpet at disse beregningene kan du fint gjøre det. Din mentale helse i form av lavere skuldre er veldig verdt et litt lavere tap av avkastning. Det viktige er bare at det er rasjonell eller irrasjonell frykt.
Ikke la frykten styre
Om reservepengene dine aldri blir nok og frykten hindrer deg fra å investere noe som helst og at aldri et behov er nok, hvor når du når et sparemål bare øker neste behov igjen og igjen sitter du mest sansynlig med et problem. Det er viktig å takle disse følelsene, bearbeide de og jobbe meg deg selv slik at den følelsen i seg selv ikke robber livet ditt for mulighetene du kunne ellers ha.
For noen kan dette løses ved at man mattematisk går gjennom og regner på usikkerheten og kan se at det man har er nok.
For andre er dette mer emojsonelt og ikke kan fikses via mattematikk men at emosjonene i seg selv må jobbes med. Finn ut HVA du er redd for, hva er det værste som kan skje? Hvorfor frykter du akkurat det? Er det den virkelige grunnen til du er redd? Det er mange slike spørsmål du kan stille deg selv mens du reflekterer og tenker.
Nå er du klar for fremtiden
Med en reserve har du midler til å takle uværsstromene som skulle komme din vei
Når vi veit hva vi eier og hvor mye penger vi har til overs hver måned, hvordan skal vi få disse pengene til å jobbe for oss? Hvordan bygger vi formuen effektivt?