Verdier & forpliktelser
I blandt kan vi bli rikere eller fattigere bare basert på hvor vi har pengene våre parkert, uten at det endrer levemåten vår kan det ha store utslag på middlene du får tilgjengelig i fremtiden.
Hva er formue?
Formue, også kalt nettoformue defineres som alle slags eiendeler med økonomisk verdi minus eventuelle økonomiske forpliktelser som gjeld.
Jeg snakker ofte om “positiv” og “negativ” formue, dette er mest for å belyse hva som man eier kontra hva man skylder, hvor jeg føler de ordene mangler i det mer normale vokabularet eller har unødvnedig vanskelige ord.
Eier du en bolig med gjeld, så er verdien av boligen en positiv formue, gjelden er en negativ formue og trekker du i fra gjelden av verdien av boligen sitter du igjen med nettoformuen enkelt og greit!
Positiv formue
Positiv formue er noe jeg kaller “bruttoformue” som er alle verdier du har som evt byttes mot andre verdier, ofte selges eller utløses i penger.
"Gode" og "dårlige" positve formuer
Dette kan være litt forvirrende, men det finnes “dårlige” og “gode” postive formuer. Det at den er positiv betyr bare at den kan selges for en verdi. Om den er god eller dårlig betyr som oftest om den stiger i verdi over tid eller synker.
Gode positive formuer: Om verdien stiger over tid er formuen god, jo mer den stiger over tid jo bedre er den.
Eksempler: Aksjer, fond, smykker og obligasjoner.
Dårlige positive formuer: Synker verdien over tid er det generelt en dårlig positiv formue.
Eksempler: Bil, klær, kontanter og mobiler.
Kontekst: Hvis man snakker om et bestemt formål kan en verdi bli betegnet som “god” eller “dårlig” ut i fra det formålet. Et eksempell er at et fond er bedre enn BSU generellt sett, men skal du spare kortsiktig til bolig er BSU bedre i denne konteksten.
Kort fortalt, gode positive formuer stiger mye i verdi over tid og dårlige synker når vi snakker generelt.
Når det er en kontekst så er de “gode” eller “dårlige” relativt til valgene vi har ut i fra formålet vi snakker om.
Skjønte du ikke forklaringen over, frykt ikke, det vil gi mer mening når du fortsetter å lese.
Kapital og lommepenger
Det letteste å finne ut av er kanskje kapitalen du har! Dette er penger du har fysisk eller pengene du har på de ulike kontoene dine! Summer de så veit du hvor mye kapital du har! Dette gjelder også mer unike spareordninger som f.eks BSU (Boligsparing for ungdom) eller om du har kapital plassert i en ASK (Aksjesparkonto) som ikke er investert enda.
Hensikt: Penger som du kan benytte for transaksjoner i ditt daglige liv eller gjøre større kjøp. De fleste transaksjoner bruker penger.
Fordel: Penger kan brukes i så og si alle transaksjoner. Andre verdier kan byttes, men aller oftest ønskes det at man bruker penger. Det er vanskelig å gå i butikken å betale med en sykkel, Bitcoin eller diamant ring eller betale skatt med bilen din.
Ulempe: Stort sett vokser pengene svært lite, så formuen din vokser saktere jo mer penger du holder, noe som anses som en dårlig positiv formue.
Aksjer & fond
Aksjer og fond er eiendeler av et eller flere selskaper stort sett hvor man kan få verdistigningen på at selskapene blir mer verdt samt de også kan betale ut sitt overskudd til deg som aksjonær. Eier du en andel i et selskap eller fond (som er en samling av flere selskaper) og det stiger i verdi, så stiger også verdien av din andel. Ønsker du en dypere forståelse for hvorfor det kan være lurt å investere i indeksfond anbefaler jeg å sjekke ut podcastepisode 47: Indeksfond: Hva det er og hvorfor det er så BRA!
Hensikt: Styrke næringer og øke din formue på lang sikt med god avkastning. Dette er ikke penger man har intensjoner om å bruke på mindre enn 3-5år men en lengre horisont som man bare kan la stå men til gjengjeld gi veldig god avkastning.
Fordel: Aksjer & fond er relativt enkelt og begynne med og vedlikeholde for hvor mye avkastning det kan gi på sikt. Det er en lav terskel, du trenger lite penger og kunnskap for å begynne. Det er også ganske likvid, som betyr at du kan få tilgang til pengene dine relativt fort, treigere enn å benytte penger på konto, men etter noen få dager har du som oftest tilgang til de.
Ulempe: Siden investeringene kan svinge mye i verdi, ønsker du å bruke pengene på kort sikt kan det tapt seg på den tid. Om du ikke kan vente ut denne perioden så må du selge i tap. Aksjer & fond kan gi mindre fleksibillitet på kort sikt.
Obligasjoner, pengemarkedsfond & crowdfunding
Obligasjoner er en rett på utlånte penger, på samme måte som du betaler banken renter om du låner penger, så betaler et selskap eller staten deg renter om du eier retten til de i form av en obligasjon. Pengemarkedsfond er et fond som samler flere kortsiktige renteparirer som er mye likt som obligasjoner, så istedet for å eie 1 obligasjon til en lånetaker så eier du en samling av flere gjeldskontrakter. Crowdlending er som obligasjoner gjeld som du gir til andre som de igjen betaler deg renter på. Dette er som oftest mer “folkelig” og kan da gi høyere avkastning fordi de som søker lån her får dette kanskje ikke hos bankene, men det er jo også en grunn til at de ikke får lånet, som kan føre med større risiko for at du ikke får pengene dine.
Hensikt: Få grei avkastning uten store svingninger og større forutsigbarhet, brukes som oftest i et 2-5års perspektiv og for å stabilisere en portefølje (totalen av alle dine eiendeler). Er veldig nyttig om du ikke har fleksibillitet på tid, la oss si du SKAL bruke penger om 3år.
Fordel: Man kan sette av penger som skal brukes på kort sikt (2-5år) som du ønsker skal vokse mer enn penger på konto men ikke ønsker å utsette for muligheten at de er verdt mindre når du tenker å bruke de, ettersom pengene ikke kan falle på samme måte som aksjer & fond.
Ulempe: På samme måte som at det ikke kan falle som aksjer & fond, så kan det ikke vokse som det heller. Selv om obligasjoner & pengemarkedsfond gir en bedre avkastning enn kapital, så er forvetet avkastning lavere enn aksjer & fond.
Spekulative investeringer
Dette er en samlepost for investeringer som kan gå i alle mulig rettninger som crypto, unoterte askjer, NFTer og mye mer. Jeg skal ikke skrive mye om disse men er ofte et “high risk high reward” form av investeringsverktøy som kan virke fristende, spesiellt om man er utålmodig.
Min tanke er at om man ønsker å sette penger inn i noen av disse, så må det være penger du er helt komfertabel med å tape, dette burde ikke være penger som du har en spesifik hensikt for som du har planer for å utløse for et formål. Det er en dårlig strategi å tenke “vinn eller forsvinn” å satse på denne.
Hensikt: Få en enorm avkastning som trumfer så og si alle andre investeringsformer!
Fordel: Som hensikten, fordelen er at man kan få avkastninger som nesten ingen andre investeringsformer kan slå (hvis det lykkes).
Ulempe: Disse investeringene fungerer skjeldent og det er tilnærmet flakslodd. Det er noen av disse som har vist seg å være mer valide som f.eks Bitcoin, men personlig faller fortsatt den under denne kategorien. For folk flest vil disse investeringsformene resultere i tap av penger, selv om noen lykkes med det.
Fysiske verdier
Dette er gjenstander vi kan ta og føle på ekskludert eiendom. Dette kan være smykker, bunad, bil, PC, møbler osv. De aller fleste fysiske verdiene har en nytteverdi seperat fra sin finansielle verdi. Så selv om en bil er en dårlig økonomisk verdi å ha kan nytteverdien i noen tilfeller mer enn veie opp for det. Det å se bra ut i klær er også en nytteverdi som kan komme godt med. Som oftest kjøpes disse gjenstandene ikke for økonomiske insentiv men mest for nytte eller status. Som ofest ser man gode kjøp som de som koster minst mulig hvor man får maksimal nytte.
Hensikt: Dette er ofte materielle goder som kjøpes for nytten de gir og i blandt kjøpes for å imponere andre eller fylle et tomrom.
Fordel: Kan brukes å gi deg verdi i hverdagen og kan lettere byttes mot andre verdier. Noen fysiske verdier kan også øke i verdi over tid.
Ulempe: Selv om noen av verdiene kan øke i verdi vil de aller fleste synke samtidig som de kan ødelegges, bli frastjålet og forvitre samt som de alltid ikke er like enkelt å bytte bort for å få verdien tilbake i form av penger.
Eiendom
Eiendom er litt vanskelig fordi det er sammensatt av så mye, derfor jeg nevner den til slutt her.
Tomten: Arealet boenheten er plassert er tilnærmet et verdipapir som har en rett på en lokasjon. Denne verdien vil mest sansynlig øke i verdi på et sted som har vekst, et land som folk flytter til og har rikelig med næring. Tank f.eks eplehagene i Oslo som fint har stått og kanskje også ikke vært stelt. Selv om det fysiske på plassen ikke er mye av verdi, så har lokasjonen økt betraktelig i verdi.
Bygget: Materialene som bygget er laget av er en forbruksvare som ikke er tidløs, ikke en investering som må vedlikeholdes. Ser du på en finnanonse på et slitt bygg eller fallerferdig er det ikke verdt mye, fordi tid har fått gjort sitt arbeid og verdien har falt, men tomten den står på kan fortsatt være verdt gode penger. Er bygget lite verdt men tomten grei kan det være potensialet for å flippe objektet.
Utleie: Selv om bygget er en forbruksvare og taper seg i verdi kan den generere inntekter i form av utleie som kan motvirke forfallet og til og med overstige tapet. En bolig hvor mye av verdien ligger i bygget (forbruksvaren) men gir muligheten til en høyere utleiepris kan fortsatt være en gunstig ting, men det må gjøres en vurdering om hvor mye av verdien som faktisk gir deg inntekter. Eller om du betaler for mye som ikke genererer inntekter for deg.
Vurderingen: Når du kjøper en bolig, vær veldig bevistt på hvor mye av kjøpesummens verdi ligger i selve bygget og hvor mye ligger i tomten/lokasjonen. Den ene delen vil gå opp i verdi mens den andre vil synke. 2 forskjellige bygg til samme pris kan ha veldig ulike verdiutviklinger over tid. Skal du bo i boligen selv kan du også regne på hvor mye du alternativt ville betalt for å bo et annet sted og se om hvor mye dyrere/billigere det er.
Eiendomsfond: Ønsker du å være investert i boligmarkedet uten å eie en spesifik bolig selv er en mulighet å investere i aksjer eller et fond som driver med boliger. Et eiendomsfond med utleiere kan være en god måte å eksponere seg for eiensomdsmarkedet om du ønsker, spesiellt om du føler at du aldri kan komme deg inn på markedet, så kan dette være tingen!
Hensikt: Eiendom kan ha mange hensikter, som å bo selv, utleie eller kanskje flipping. En annen grunn til at eiendom brukes er å få tilgang til boliglån som ofte anses som en god gjeldsform og kanskje “gjømme” sin formue i primærboligen sin (mer om det under).
Fordeler: Et investeringsobjekt man kan ha mye kontroll over og påvirke! Man kan også gjøre ganske gode vuderinger om investeringen kommer til å være bra eller ikke. Det er også et objekt som kan brukes av deg selv for å bo i selv om det reduserer inntekten, men om inntekten som forsvinner er lavere enn din alternative kostnad på å bo et annet sted er det økonomisk gunstig. Har du ikke muligheten til å bruke tiden tid å tjene penger andre steder kan du muligens bruke tiden her for å skape verdi, noe som er alternativt til en sidejobb.
Ulempe: Om det er en fysisk eiendom og ikke et fond er det veldig mye verdi konsentrert på et sted, så man blir mindre diversifisert. Lite likvid (vanskelig å få ut litt penger om man ikke refinansierer). Du kan påvirke objektet, noe som også kan gjøre til at du feiler og taper penger. Det kan også binde mye penger som skaper et større behov for sikkerhet og kan gjøre din personlige økonomi strammere.
Negativ formue
I motsettning til positiv formue, er dette penger du skylder andre. Her må du bruke dine egne verdier for å kvitte deg med skylden.
Gode og dårlige negative formuer
På samme måte som positiv formue har også den negative gode og dårlige varianter. Disse er ofte lettere å se, ettersom det bedømmes hovedsakelig av kostnaden ved å ha lånet som er renten + eventuelle gebyrer. Noen ekstra vurderinger kommer også ut i fra betingelsene, slik som om du dør så går ikke studielånet ditt videre til arvetakerne dine, så det kan være en av flere grunner til at studielånet er en god negativ formue.
Pantsettelse
Gjeld kan ha ulike betingelser ved de og som oftest må du stille med en slags sikkerhet ut utlåneren slik at de er sikker på at de kan få verdien sin tilbake om du ikke klarer å betale for deg, dette er hva som skjer når en bolig blir tvangssolgt f.eks og er en av grunnene til at du må ha 15% egenskapital før du kjøper slik at boligen kan gå litt ned i verdi og omkostninger også kan dekkes mens banken får pengene sine tilbake. Jo større sikkerhet det er i det du pantsetter, desto bedre lånebetingelser får du. Når det kommer til studielånet er det staten som stiller sikkerhet, derfor kan det opprettholde så gode villkår som også er lovpålagt.
Blås opp formuen din!
Hvorfor skulle vi ønkse å ta opp gjeld? Ved å ta opp gjeld tillater du deg å kjøpe noe med andres penger, dette har en kost, men om du kjøper noe som gir høyere inntjening kan det betale for seg selv og litt til. Så ved å ta opp gjeld kan du “blåse opp” din positive formue slik at den kan vokse fortere ettersom du kan sette mer penger i arbeid! Gjeld kan også bli brukt for andre ting enn verdier, men da har det ikke en direkte økonomisk verdi, men kan ha nytteverdi i form av kunnskap, erfaring, brukbarhet og opplevelse.
La andre betale ned din gjeld!
Dette kan skje på flere måter, en er at du bruker pengene for å skape mer verdier enn gjelden koster, slik at du får verdien “gratis”, men det andre er inflasjon. I korte trekk mister penger kjøpekraft over tid, derfor er det nyttig å ha pengene sine “parkert” i verdier som øker i verdi over tid. Men siden penger synker i verdi, synker også verdien av pengene du skylder. Ikke bare det, men pengene har verdt noe annet til din relative kjøpekraft over tid også. La oss si du har en årslønn på 500.000,- og har et lån på 2millioner, da låner du 400% av lønnen din. Men la oss si om 10år har du beholdt gjelden, bare betalt renter, ikke avdrag og lønnen din har økt til 1million, nå låner du bare 200% av lønnen din. I teorien skal du kunne på det senere tidspunktet kunne “spare opp” dobbelt så fort som 10år før, så du utsetter sparingen din til et senere tidspunkt om du vil se det slik.
Hvordan forbedre sin negative formue?
Hvis du har gjeld burde du ha så mye av den gjelden som mulig i den beste formen av gjeld du har tilgang til. La oss si du ikke eier et hus og du har en bil og et forbrukslån, da er kanskje billån den beste gjelden du har tilgang til, så å flytte forbrukslånet over på billånet er lønnsomt. Ideelt ønsker du ikke billån men bare boliglån og studielån eller gjeld med lignende betingelser som er like gunstige.
Frakoble gjelden: Med dette mener jeg at du burde mentalt ikke tenke at boliglånet f.eks er knyttet til boligen men deg som person, men at boligen tillater deg å ha gjelden. Det jeg mener med det er at noen ønsker ikke å ta opp mer gjeld på en bolig fordi når de ser på den spesifikke boligen så blir den dyr og kanskje får en dårlig cashflow, men det viktigste for deg er å se ting helhetlig! Så det er bedre å “blø litt” via et boliglån enn å “blø mye” et annet sted via f.eks et kredittkortlån.
Vei positiv og negativ opp mot hverandre: Etter vi mentalt har koblet fra gjelden fra pantsettelsen kan vi vurdere all gjeld mot alle verdier. Og da vurdere om du har en gjeld som koster mer enn en verdi gir, så kan det være lurt å kvitte seg med den positive formuen for å bli kvitt den dårlige negative formuen. Det er ikke verdt å ha noe som bygger deg opp, om det bygger saktere enn noe annet som river deg ned.
OBS! Pass på at du vurderer over lengre tidsperiode, så la oss si et fond ikke har prestert de siste 3mnd så er det ikke den avkastningen du sammenligner med valget ditt, men den forventede over lengre tid.
Noen verdier som tillater god gjeld som en eiendom kan også være et objekt som ikke er gunstig, da oppstår et dilemma hvor man ønsker å kvitte seg med enheten fordi den ikke skaper nok verdier, men hvis man kvitter seg med den mister man også muligheten å bruke gjelden for andre formål. Dette er en skjønnsmessig vurdering man må gjøre, men et alternativ er å finne et annet boligobjekt som skaper nok verdier samtidig som det kan gi deg tilgang til boliglån.
Hvor mye skal du låne?
Skaper det jeg skal bruke pengene på mer verdi enn gjelden koster? Hvis svaret er ja, spesiellt med god margin kan det være lurt å ta opp så mye som mulig gjeld for å gjøre det.
Lånerestiksjoner: Bankene har noen restriksjoner på hvor mye du kan belåne deg. Dette er typisk 5x årlig inntekt hvor du samtidig må stille med 15% egenkapital når det er snakk om boliger. Det er 5x inntekt, ikke nødvendigvis lønn, det er mulig å få mer om du kan forhandle og du kan også vise til potensiell inntekt hvis det er et utleieobjekt du skal kjøpe eller andre inntekter som kan øke lånet du kan få. Tar du det over til i AS (Aksjeselskap) så kan du belåne deg opp mer, men får mest sansynlig litt dårligere lånebetingelser.
Ikke kvel deg selv: Selv om du ønsker å belåne deg opp for å skape så mye verdi som mulig så tar gjeld penger ut av kontoene dine hver måned. Hvis det du investerer i ikke skaper pengeflyt og gir deg penger inn hver måned må disse pengene komme fra andre steder. La oss si du belåner deg opp i boligen din for å investere i et aksjefond. Fondet gir deg ikke penger hver måned og skal stå over lengre tid, da må du betale dette fra et annet sted, har du ikke nok penger som kommer inn kan du “kveles” pga du ikke har nok pengeflyt slik at det kan hende du blir presset i et hjørne og må gjøre et dårlig valg. Så pass på at din daglige økonomi klarer å takle gjelden du påtar deg.
Nettoformue
Nettoformuen er summen av din positive og negative formue!
Det som virkelig betyr noe!
Nettoformuen er summeringen, summer din totale positive formue og trekk fra din negative formue, da finner du din nettoformue. Personlig mener jeg at dette er det riktige å måle. La oss si du måler f.eks sparepengene dine på konto eller i et fond, alt som betydde noe var at denne verdien skulle gå oppover. Om du blir utålmodig eller om du må tappe verdien så kan du bli fristet til å ta opp gjeld for å sette penger inn (som kan være lurt i noen settinger), da vil du måle stor progressjon! Mens i realiteten står du på stedet hvil, siden når din positive formue har gått opp har din negative det også. Å følge hvordan din nettoformue utvikler seg er måten å finne ut på om du faktisk blir rikere eller fattigere med tiden som går. Generellt sett vil valg du tar som øker din nettoformue gi deg mer vellstand og rikdom. Begynn gjerne å månedlig oppdatere hvor mye din nettoformue utvikler seg! Det kan være ganske lærerikt og givende!
Skattbar formue
Den skattbare formuen din er hva staten bruker for å kalkulere formueskatten din.
Formueskatt, hva er det?
Når vi regner vår nettoformue så er 100.000,- i fond verdt like mye som 100.000,- på konto, men skatteetaten ser ikke likt på det. Skatteetaten har en verdsettelsesrabatt, som betyr at for de vil de veie noen verdier mer eller mindre enn andre når de skal regne hvor mye du eier, som du igjen skal betale formueskatt på (om du eier nok).
Formueskattten er en skatt man betaler til når man eier nok. I Norge i 2024 er denne beløpsgrensen på 1.7millioner. Eier du mindre enn det trenger du ikke å betale formueskatt men eier du mer må du betale så mye mer enn 1.7millioner du eier.
Hvor mye skatt du betaler måles ut i fra din skattbare nettoformue som ikke helt er det samme som nettoformue ettersom du får noen verdsettelsesrabatter som betyr at staten anser verdien som lavere enn den reelle verdien slik at du ikke skal trenge å betale like mye skatt på de objektene, som er et insentiv fra deres side for deg å eie de type formene for verdier.
Plassere formue smart
De 2 store som er viktige er at din primærbolig (ikke sekundær) får en 75% verdsettelsesrabatt og aksjer + fond får 20% (2024).
For å ta et eksempell, la oss si du alt du eide var på konto som tilsvarte 2.000.000,- som betyr at du må betale formueskatt på beløpet over 1.700.000,- som i dette tilfellet er 300.000,-. Formueskatten til kommunen er 0,7% og staten er 0,3% som til sammen utgjør 1%. I dette eksemplet må du betale 1% av de 300.000,- som utgjør 3.000,-
Hadde disse pengene vært plassert i et fond hadde du betalt ingen formueskatt, fordi med en 20% verdsettelsesrabatt blir den skattbare verdien på 2.000.000,- i fond til 1.600.000,- som er under grensen på 1.700.000,-
Derfor kan en dyr primærbolig være veldig gunstig om du eier mye verider. La oss si du eier en bolig til 10.000.000,- og har 8.000.000,- i gjeld. Da er din nettoformue på (10mill – 8mill) 2.000.000,- men din skattbare nettoformue er (10mill*0,25)2,5mill – 8mill = -5,5mill.
Da har du i dette tilfellet, om du ikke eier noe annet en skattbar formue på -5.500.000,- og ikke betaler formueskatt.
Dette er ikke et skattehull eller noe slikt, dette er en måte staten ønsker å gi deg et insentiv til å kjøpe en bolig for å bo i og investere penger i næring slik at økonomien kan blomstre.
IPS - Individuell pensjonsparing
Ønsker du å spare til pensjon og er ok å låse pengene dine til den tid kan IPS være et nyttig verktøy! Det er en investeringskonto som en ASK, bare at du får 22% av innskuddet ditt tilbake på skatten neste år som du må betale tilbake når du tar ut pengene i fremtiden og betale 22% skatt på hele det beløpet. Grunnen til at jeg nevner dette ved formueskatten er at penger du har i IPS har en 100% verdsettelsesrabatt, de telles ikke på din skattbare formue! Så har du muligheten til å låse disse pengene kan det være gunstig.
Det er litt mer politisk risiko rundt IPS, ettersom lover kan endre seg osv som er lurt å ha i baktankene.
Du har ikke like fri tilgang til disse pengene som i en ASK.
Utbetalingen må skje minimum over 10år, kan ikke startes før 62 og ikke avsluttes før 80år. (2024)
Dette betyr at du må betale det over den lengste perioden av din alder til 80år (når du er over 62) eller 10år.
Starter utbetalingen når du er 62 må det skje over 18år (80-62= 18 > 10), starter du når du er 68 må det skje over 12år (80-68= 12 > 10), starter du når du er 75år må det skje over 10år(80-75= 5 < 10).
Les dette blogginnlegget om IPS for å se hvor mye du kan vinne!
Allokering
Dette fancye ordet betyr bare “fordeling”, hvordan å fordele dine verdier!
Nettoformue sier ikke alt
Netoformuer viser ståa, men viser ikke rettningen. Om vi ser et bilde av en som løper forran en på sykkel, så kan vi ut i fra det bildet se at den som løper leder, men forstå at mest sansynelig vil den som sykler vinne kappløpet fordi vi intuetivt forstår at sykkelen er kjappere. På samme måte som å bevege seg fremover øker eller synker ulike positive formuer i ulikt tempo, derfor vi kaller de “gode” eller “dårlige”.
Ola: Eier inenting av merkverdige verdier og har noen sparepenger men tilnærmet 0kr på konto. Ola har vært flink å jobbe under studietiden slik at han ikke trengte å ta opp studielån, så han er gjeldsfri, så han har ca 0 i nettoformue.
Kari: Hun har også vært flink å jobbet under studietiden, men istedet for å ikke ta opp studielån som Ola beholdt hun pengene og bygget opp kapital. Når hun var ferdig student fikk hun muligheten til å kjøpe seg en bolig med den egenkapitalen. Så selv om boligen er belånt med 85% så er de resterende 15% belånt via lånekassen. Kari har også 0 i nettoformue
Både Ola og Kari står på samme sted, men Kari har muligheten til å bevege seg formuemessig mye fortere enn Ola, både opp og ned.
Hvordan forbedre din formue?
I prinsipp kan all positiv formue selges, noen er kanskje låst og noen bærer kanskje en kostnad ved å selge/kjøpe men på sikt kan frigjøre penger. Det som er nyttig å vurdere er hvor god eller dårlig sin positive formue er? Et veldig enkelt eksempell er at både 100.000,- på sparekonto og 100.000,- i fond utgjør det samme på verdi i dag, men den ene vil mest sansynlig vokse mye mer enn den andre, så større del av formuen vil øke med tid. Det finnes så klart flere grunner til å ha “dårlige” positive formuer som f.eks sikkerhet i form av en reserve som vi skal gå gjennom i neste steg, men om hensikten er å øke din formue er det lurt å plassere så mye som mulig i gode positive formuer!
Det er veldig liten grunn til å ha en positiv formue som skaper mindre avkastning enn en negativ formue koster, skaff deg bare positiv formuer som gir mer tilbake enn din dyreste gjeld, ellers burde du tilbakebetale gjelden.
Husk, det er nettoformuens verdi og rettning som teller!
Bare pass på at du har nok penger tilgjengelig for det daglige og uforusette ting + dine spareplaner på kort sikt.
Veit du ikke hvordan du skal kjøpe fond/aksjer eller vurdere evt eiendom osv så frykt ikke, det kommer i et senere steg i guiden!
Eiendeler
Eiendeler er verdier som som ofest har en nytteverdi og er et personlig verdsetting av noe med mindre økonomisk verdi. Det er helt ok å eie å bruke penger på slike ting, men det er kanskje lurt å ha noen rettningslinjer rundt hvor mye man burde eie av det.
Mitt tips er å ikke ha eiendeler som overstrider 10% av sin positive formue. Dette er veldig vanskelig å gjøre i starten når man eier veldig lite, da vil man nærmest garantert ha mer enn 10%. Poenget her er ikke å være å få angst for å bruke penger på eiendeler, men at man ikke burde kjøpe mer enn det nøvdendige om fokuset ditt er økonomisk vekst.
Som et seperat mål ville jeg anbefalt å prøve å holde verdien av bilen din på under 10%, helst under 5% av din positive formue. Igjen, lettere sagt enn gjort når man eier lite og må ha bil (om man må). Men tanken da er at du ikke har “råd” til luksus og burde gå for det billigste mulig på lang sikt. Noe som har en lav pris kan fortsatt koste mye på sikt, så se det i et helhetsperspektiv.
Når du kommer til punktet hvor dine eiendeler (inkludert bil) er under 10% av din positive formue tenker jeg du kan bli hakket rausere med deg selv, da har du råd til litt fine ting og fortsatt ha en ganske god økonomisk vekst. Om du har plassert resterende av din positive formue i gode investeringer så er mye av jobben allerede gjort! Jeg vil fortsatt oppfordre å skeie helt ut til du er under 5% av positiv formue (inkludert bil) hvor om du er under det kan du fint unna deg det meste du har lyst på innenfor den rammen. Jeg tenker det er viktig å ikke bli for nøktern, så 5% av din positive formue burde du tillate deg selv å unne deg litt livsstilsinflasjon.
Du trenger ikke å bruke %ene jeg foreslår, du kan sette dine egne prosenter for det som du syns gir mening for deg, men poenget er å ha et forhold til hva din positive formue er! Og når du har dette forholdet veit du hvor mye du kan eie, hvor du også får et prioriteringsspørsmål om “av denne summen, hva vil jeg eie? Er det verdt å bruke 50% av min eiendelsverdi på en bil? Eller ønsker jeg kanskje en fin sykkel istedenfor?”. Det setter verdiene dine litt på prøve og kan hjelpe deg prioritere.
Mine eiendeler er 4,4% av min positive formue, hvor av bilen er 3,4% og resterende eiendeler er 1,1%. (2024)
Se inn i fremtiden
Med en god oversitk over formuen din kan du fint kalkulere hvilken rettning den har! Hvor mye vil jeg eie å skylde om 1år? 5år? 10år? Når jeg blir pensjonist? Dette er svar du kan gi deg selv som kan rådføre deg i valg du tar i dag. Kanskje du ikke liker hvor lite du ender opp med og ser etter tiltak du kan ta? Eller kanskje du ender opp med mer enn du ville anta og kan senke skuldrene noen hakk å revudere hvor du bruker tiden din!
Økonomien vår og kanskje livet vårt trenger et sikkerhetsnett som kan fange oss hvis vi faller. Det vanskelige er å vite hvor mye vi skal ha tilgjengelig? For lite så kan vi bli trengt i et hjørne og for mye så mister vi mye potensiell avkastning.