Budjsett & Regnskap
Det er ulike meninger om verdien av både budsjett og regnskap, men for meg mener jeg det er ryggraden i en sunn og oversiktlig økonomi.
Budjsett og regnskap er er som front- og bakruten på bilen din,
selv om GPS'en din viser vei må du faktisk se på det som skjer rundt deg for å komme frem i god behold.
Budsjett
Et budsjett er en oversikt over inntekter og utgifter som du forventer i en gitt tidsperiode.
Et budsjett trenger hverken å være riktig, stramt eller nyttig, men et bra budsjett hjelper deg å ha forventninger å følge for dine egne mål. Hensikten er å lage rettningslinjer for fremtidige valg slik at om du følger de så flyter økonomien din som planlagt.
Det er mange måter å sette opp budsjetter på, ut i fra hvordan økonomien ser ut, hvilke behov for kategorier for oversikt osv hvor min anbefaling er å gjøre det så simpelt som mulig mens det fortsatt gir oversikt nok. Dette er en balanse man må kjenne litt på selv, men mer detaljer er ikke alltids bedre og kan i mange situasjoner gjøre det mer tungvindt og mindre gøy eller nyttig.
Kategorisering
Du kan bare ha “inntekt” og “utgift” som dine kategorier, men det gir lite oversikt og spillerom. Hensikten med kategorier er ikke å kunne se så detaljert som overhode mulig, men å ha god nok innsikt til å få god nok oversikt til å ta gode nok valg. For mye detaljer er en hindring.
En ting som er verrdt å tenke over angående kategorisering er hva som gir mening for deg og hva som er enkelt å følge opp.
Et eksempell er at det er normalt å tenke at “mat og drikke” skal være en kategori, men handler du på en dagligvarehandel så handler du også tannkrem, toalettpapir og annet. Det er mer tungvindt å måtte ta med kvitteringen å skille ut disse kostnadene enn istedetfor å ha en post som heller heter “dagligvarer” som inkluderer alt dette og er mye lettere å følge opp. Gjør det lett, da kommer du til å like å følge det opp!
For mitt personlige aktive forbruk (det jeg drar kortet mitt på) har jeg Dagligvarer, Transport og Fornøyelse + en buffer, det holder i massevis og mer detaljer føles ikke nødvendig. Skal jeg i klatreveggen eller ut å spise så dekkes det av “fornøyelse” eller så reduserer jeg noen av de andre postene den måneden. Om det ikke skjer hver måned kan en ekstra kategori fort bli mer styr enn til hjelp.
Dette blir enda lettere om du har en kontostruktur som også følger kategoriseringen din, da er oversikten samsvarende og veldig lett å følge opp, noe som jeg skriver om litt lengre ned.
Aktiv vs passiv
En aktiv utgift er noe som krever en handling fra deg, det skjer ikke automatisk, selv om det blir “tvunget”. Den aller enkleste måned å tenke på dette er om du ligger i koma så vil ingen av dine “aktive utgifter” løpe. Dette betyr at f.eks. buss kan være begge deler, har du et løpende månedskort som fornyes er dette “fast”, men kjøper du en bussbilett hver gang du reiser er den aktiv.
Passive utgifter er det enkleste å tenke over, dette er hva som løper og går hele tiden. Har du en leiekost der du bor? Abonementer? Gjeld? Forsikringer? Alt dette er passive kostnader. De er “passive” fordi de alltid trekkes fra kontoen din uten at du gjør noen handling. Nesten alt som kan settes på et avtalegiro er en passiv utgift. Unntaket er en avtalegiro på et kredittkort, ettersom summen varierer ut i fra dine aktive handlinger.
En aktiv inntekt er som en lønn som du får betinget på oppmøte og arbeidet du gjør, en passiv inntekt kommer uten at du trenger å gjøre noe for det (etter du har satt det i gang).
Faste vs varierende
En fast kost er lik for tidsperioden du velger, normalt er dette en måned. Et månedskort koster alltid det samme hver måned. En bussbilett har en fast pris, men summen for måneden vil variere ut i fra hvor mange ganger du tar bussen den måneden, da er det en varierende kost.
Over beskrev jeg at det er best å være litt løs når du lager et budsjett, unntaket er faste kostnader som er likt hver gang. Enten som det er Netflix abonementet, forsikringen, husleien eller annet, disse utgiftene er lik hver måned og kan skrives ned på akkurat krona, det er ingen grunn til å ha slingringsrom og usikkerhet på disse utgiftene som er penger som kan anvendes bedre.
En fast inntekt kan være en månedslønn om du har fastlønn, mens en varierende kan være om du har overtidsbetalt, timeslønn, provisjon osv.
Eksempler
Aktiv & Fast = Månedskort, matkasser, fastlønn
Aktiv & Varierende = Mat, elsparkesykkel, timesbetalt
Passiv & Fast = Husleie, abonementer, medlemskap, renter
Passiv & Varierende = Strøm, Utbytte
Periodisering & sparing
Noen utgifter er uregelmessige og varierer, noen kommer ikke hver måned eller hvert år og i blandt ikke med samme sum heller.
Inntekt kan også være slik i form av bonuser, feriepenger, overtidarbeid, sesongarbeid osv. Ved å periodisere pengene kan det “smøres” utover året og vi kan forholde oss til gjennomsnittene i stedet for å føle at man sitter på en berg og dalbane.
Å periodisere noe er det samme som å spare, du sparer litt hver måned for sommerferien, da har du tatt kosten over flere måneder. Ved å ta opp gjeld for å betale noe har du også periodisert en utgift, ettersom du betaler avdragene i etterkant over en gitt periode. Men forskjellen på å spare og å ta opp gjeld, er at du selv vinner på rentene, istedet for at andre vinner på deg. I de fleste tilfeller lønner det seg bare å periodisere i form av sparing, ikke gjeld, unntakene er studielån og boliglån.
Et eksempell er om du eier en eiendom så betaler man ofte kvartalvis på de kommunale avgiftene, koster denne 4000kr så kan vi periodisere den til 1000 for hver måned. Eller at Strømregningen koster mer i vintermånedene, så istedenfor å miste kontroll når kulda kommer kan vi periodisere kosten slik at vi holder av mer penger på sommerhalvåret for denne utgiften, slik at flyten i økonomien vår holdes stabil.
Eller som student har du lite penger å rutte med, men du tar en sommerjobb for å tjene. Tjener du 20.000 i løpet av sommeren kan du gi deg selv en utbetaling på 1 500,- i måneden for å hjelpe til, slik at du kan leve litt romsligere enn studielånet tilsier. Det samme kan gjøres med de større utbetalingene fra lånekassen, arv eller andre summer med penger om økonomien din ikke går rundt fra måned til måned.
Nullsum budsjetting
“Zero sum” eller på Norsk, nullsum budsjettering er en form for bursjettering som handler om å gi hver krone en hensikt. La oss si du har 30.000,- i inntekt og 20.000,- i utgifter har du 10.000,- “uten mening”, disse pengene burde få en jobb. La oss si du setter av 8.000,- til investeringer, da har vi fortsatt 2.000,- igjen. De kan godt spares, men da med en hensikt som “til ferien” eller reservepenger med et gitt mål.
Jo mer penger du kan gi en hensikt i forkant, jo mindre penger vil finne veien til steder du ikke ønsker.
Velger ikke du hvor pengene dine skal har andre folk eller hendelser en tendens til å velge for deg. Ta eierskap til hver krone som kommer inn og går ut.
Du kan fint ha et slingringsrom, trenger ikke å være detaljefreak, men det er stor forskjell på å ha 500,- som “forsvinner” istedenfor 10.000,-
Å spare det du har igjen på slutten av måneden er en strategi hvor man tillater dette svinnet, som mange erfarer er en dårlig strategi.
Regnskap
Regnskap er en oppstilling over inntekter og kostnader som FAKTISK har skjedd, et bakoverseende verktøy for å bekrefte hva som har skjedd. Brukt i tråd med et budsjett kan validere og kvalitetssikre fremtidsplanegging som kan være veldig nyttig!
Regnskap kan brukes for seg selv for en oversikt over hvor pengene har gått, for å forstå sitt forbruk og for å vurdere om de går til riktige formål. Dette kan gjøres så enkelt som å skrive ned på papir eller på et notat på mobilen hvor pengene dine går, men de fleste mobilbanker har ofte en funksjon som allerede kategoriserer mye for deg og gjør det enklere.
Regnskap i seg selv er veldig simpelt, spesiellt om du har laget kategorier som er lette å følge opp og gir mening for deg. Det viktige her er å ikke bli en perfeksjonist hverken i form av å henge seg opp i detaljer eller å se ned på seg selv om forbruket ditt ikke er ideelt.
Det du bør se etter er om det er store avvik på hvor pengene dine går som IKKE samsvarer med verdiene dine, noe du faktisk ikke har lyst å bruke penger på! Om du finner noe av dette, da kan det være lurt å ta tiltak å kutte. Men også om du har valgt at noe ER en prioritering for deg og du ser at du IKKE bruker penger på det, kanskje sett det inn i kalenderen eller minn deg på det, penger bør brukes der du selv føler det gir verdi.
Personlig følger jeg opp bare ved å se på saldoene på kontoene mine en gang i måneden ettersom veit veit ca hva de burde være, dette tar under 1min. En gang i året gjør jeg en oppstilling for å se hvor alt gikk som jeg ofte gjør i Excel. Jeg ser ikke på månedlige regnskaper om ikke det er et unntak hvor jeg må bruke mer enn planlagt.
Cashflow & kontostruktur
Cashflow, kalt pengeflyt på Norsk er hvor pengene dine “renner” til og hvor mye som er til overs eller mangler. Cashflow blir som oftest brukt om summen som står igjen etter utgifter er trukket fra inntektene. Er utgiftene større enn inntektene er det en negativ cashflow, er inntektene større er det en prositiv cashflow. Cashflow måler kontantene og hvor de går, ikke verdien på ting. Et fond vil ha 0 i cashflow, men en utbytteaskje har en positiv cashflow.
Et hus har som oftest en negativ cashflow, hvis ikke den har inntekter hvor den kan være nøytral og kanskje også positiv.
Hvis vi bruker bilkjørningsanalogien så har vi muligheten til å sette økonomien på “cruise controll”, det er å automatisere så mye som mulig.
For å følge opp regnskapet sitt lettest mulig uten å måtte grave i grøten er kontostruktur en vidundelig ting.
I praksis trenger vi bare en konto å styre pengene fra, men det kan være hensiktsmessig med flere for en kjapp oversikt, men det er fort gjort å havne i kaninhullet hvor man lager flere kontoer for “mer kontroll” som bare blir er surr og et virrvarr. Desto flere kontoer du har, jo vanskeligere er det å automatisere økonomien din.
Minimalt vil jeg anbefale 4 kontoer (forruten investeringskontoer).
- Filterkonto: Kontoen pengene dine kommer inn i, hvor de senere blir filtrert ut via faste overføringer til de andre kontoene.
- Brukskonto: Dette er hvor ditt aktive forbruk skjer, med tilgang til et debitkort (og om du bruker kredittkort, ha en avtalegiro fra denne kontoen)
- Regningskonto: Er kontoen hvor alle dine avtalegiroer og faste betalinger går ut fra. Typisk alt ditt passive forbruk.
- Sparekonto: Denne kontoen brukes for oppsparte midler som reservepenger og sparing til fremtidige kjøp. Disse 2 hensiktene kan skilles i ulike kontoer, men har du en formening om hva du trenger som reserve er alt overstigende sparing. (Hvor mye vi burde ha i reserve kommer i et senere steg)
Nyttige andre kontoer
- Huskonto: Kontoen brukes for å skille ut alle kostnader til et hus for å kartlegge hva det faktisk koster, kan være nyttig om det er et utleieobjekt og du ønsker å se på cashflowen eller om du bor i et objekt og ønsker å splitte driftkosten med andre. (Gjeldskost er ikke driftskost)
- Felleskonto: Dette er typisk en konto hvor 2 eller fler deler for å ha oversikt over felles utgifter. Etter en kartlegging og enighet over hva som skal betales med denne kontoen og hvor mye hver part skal betale inn er dette et en god løsning for lettere og mer transparent økonomi.
- Barnekonto: Veldig ofte brukes denne kontoen som en felleskonto, men man kan bruke en konto for et (eller fler) barn for å holde oversikt på hvilke løpende kostnader akkurat det spesifikke barnet, eller alle barna har.
Ved å se hvor mye penger som går fra filterkontoen til f.eks brukskontoen eller regningskontoen din, så kan du fort se hvor mye som går til ditt aktive eller passive forbruk. Du trenger ikke å se på en kontoutskrift. Er budsjettet ditt og dine faste overføringer gode nok, burde det være 1 transaksjon i måneden og kanskje 2 på spesielle måneder. Dette gjør det svært oversiktlig.
Ser du at du må endre overføringen eller spe på ofte, da er kanskje budsjettet ditt urealistisk, eller så bruker du penger kanskje litt for ukontrollert.
Noen banker gir deg også muligheten til å legge til KID nr i en fast betaling, dette gjør til at du du kan sette en fast sum mot gjeld. La oss si annuitetslånet ditt er på 23.947,- i måneden, så kan du fastsette denne til 25.000,- for å få rundere tall og mer stabil økonomi. Dette vil overbetale gjelden din men også skape en “buffer” mot om rentene stiger så trenger du ikke å endre kontoflyten din, den kan holdes stabil.
Akkumulerer kontoene penger (mer enn du har satt av pga periodisering) så har du kanskje satt av for mye penger, kapital som kunne vært brukt andre steder for å gi deg romslighet eller øke formuen din.
Det er fortsatt viktig å ha noe penger liggende, ettersom sekvens har noe å si. La oss si en faktura forfaller den 15 pr måned men du får lønn 20ende. Har du budsjettert at lønnen skulle betale fakturaen vil ikke den bli betalt og du vil få en purring. Derfor anbefaler jeg at hver konto har neste måneds utgifter sående, slik at du alltid er en måned frem i tid, noe som gir deg mer handlingsrom om noe skulle skje.
0 linje
“0 linje” er et konsept som handler om at du skal anse kontoen som tom når den når denne linjen. Hensikten er å ha en buffer på en konto slik at om den går “tom” så er det fortsatt penger der, slik at den ikke trenger å ramme andre kontoer ved å svikte.
For meg selv har jeg en “0 linje” på 2.000,- på min brukskonto. Det betyr at jeg skal anse den som tom når jeg har 2.000,- der, men er det et nødstilfelle eller jeg har behov for pengene kan jeg bruke pengene. La oss si jeg bruker 800,- slik at kontoen er på 1.200,- det betyr at jeg har lånt 800,- fra neste måned. La oss si du gir deg selv 6.000,- til brukskontoen, noe som betyr at den burde være rundt 8 000,- etter hver overføring, selv om du anser det som 6.000,-. Den måneden du brukte 800,- over vil kontoen være 7 200,- etter overføring, som betyr at vi har 5 200,- til å bruke den måneden. Kanskje vi ikke klarer å bruke bare det, at kontoen går ned til 1 700,- men da trenger vi bare å forbruke 300,- mindre neste måned når den blir fylt opp til 7.700,-
Håper det gir mening, men dette gjør til at du slipper å ta ut sparepenger, gjeld eller annet. Det gjør til at hver konto har sin egen lille form for buffer og risikohåndtering. Hvor stort dette beløpet her bør reflektere hvor ustabilt utgiftene fra kontoen er. Er det bare faste utgifter trenger man ikke en buffer, jo mer variabelt det er jo større bør den kanskje være. Prøv deg frem.
Om du overfører litt ekstra og for å være på den sikre siden anbefaler jeg å sette i kalenderen din en gang i året, etter den tyngste økonomiske perioden for å vurdere å ta ut penger fra kontoen. Et eksempell kan være på huskontoen da den tyngste perioden er ofte når strømutgiftene er høye som er i vinterhalvåret. La oss si vår bufferlinje på huset er 20 000,- og når våren inntreffer er kontoen på 24.000,- da har vi 4.000,- som vi kan forvalte et annet sted. Er kontoen på 17.000,- burde vi kanskje skru opp den faste overføringen litt og fylle på de manglende 3.000,-
Min kontostruktur & budsjett
Sjekk ut dette blogginnlegget om hvordan og hvor summene mine flyter!
Se inn i fremtiden
Med et godt budsjett (da mener jeg ikke stramt) som du føler du kan leve etter, som regnskapet og livsgnisten din bekrefter at du kan leve etter så åpner det muligheten din for å skue inn i fremtiden! Ved å kunne anta hvordan økonomien din vil se ut neste måned, på slutten av året, om 5år og enda lengre! Med en slik kunnskap kan du begynne å stille deg selv spørsmål om hendelser mye lengre frem i tid, og hvis du ikke liker det du ser har du lang tid til å håndtere det på. Eller om du liker det du ser? kanskje senk skuldrene og slapp litt mer av.
Vi skal komme litt tilbake til hvordan og hva vi skal se etter i videre steg🔥
For å vite hvordan du skal komme deg et sted må du finne ut hvor du står. Få en oversikt over hvor mye du eier, hvor mye du skylder og kanskje endre på ting slik at du blir rikere uten å gjøre noe andereledes!