{"id":3099,"date":"2024-03-07T13:31:15","date_gmt":"2024-03-07T12:31:15","guid":{"rendered":"https:\/\/fredrikstole.com\/?page_id=3099"},"modified":"2024-08-09T16:37:58","modified_gmt":"2024-08-09T14:37:58","slug":"cashflow","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/fredrikstole.com\/index.php\/innhold\/cashflow\/","title":{"rendered":"Cashflow: Budjsett & Regnskap"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Cashflow:
Budjsett & Regnskap<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Det er ulike meninger om verdien av b\u00e5de budsjett og regnskap, men for meg mener jeg det er ryggraden i en sunn og oversiktlig \u00f8konomi.

Budjsett og regnskap er er som front- og bakruten p\u00e5 bilen din,
selv om GPS'en din viser vei m\u00e5 du faktisk se p\u00e5 det som skjer rundt deg for \u00e5 komme frem i god behold.<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Budsjett<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Et budsjett er en oversikt over inntekter og utgifter som du forventer i en gitt tidsperiode.\u00a0<\/p>

Et budsjett trenger hverken \u00e5 v\u00e6re riktig, stramt eller nyttig, men et bra budsjett hjelper deg \u00e5 ha forventninger \u00e5 f\u00f8lge for dine egne m\u00e5l. Hensikten er \u00e5 lage rettningslinjer for fremtidige valg slik at om du f\u00f8lger de s\u00e5 flyter \u00f8konomien din som planlagt.<\/p>

\u00a0<\/p>

Det er mange m\u00e5ter \u00e5 sette opp budsjetter p\u00e5, ut i fra hvordan \u00f8konomien ser ut, hvilke behov for kategorier for oversikt osv hvor min anbefaling er \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 simpelt som mulig mens det fortsatt gir oversikt nok. Dette er en balanse man m\u00e5 kjenne litt p\u00e5 selv, men mer detaljer er ikke alltids bedre og kan i mange situasjoner gj\u00f8re det mer tungvindt og mindre g\u00f8y eller nyttig.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Kategorisering<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Du kan bare ha “inntekt” og “utgift” som dine kategorier, men det gir lite oversikt og spillerom. Hensikten med kategorier er ikke \u00e5 kunne se s\u00e5 detaljert som overhode mulig, men \u00e5 ha god nok innsikt til \u00e5 f\u00e5 god nok oversikt til \u00e5 ta gode nok valg. For mye detaljer er en hindring.<\/p>

\u00a0<\/p>

En ting som er verrdt \u00e5 tenke over ang\u00e5ende kategorisering er hva som gir mening for deg og hva som er enkelt \u00e5 f\u00f8lge opp.<\/p>

Et eksempell er at det er normalt \u00e5 tenke at “mat og drikke” skal v\u00e6re en kategori, men handler du p\u00e5 en dagligvarehandel s\u00e5 handler du ogs\u00e5 tannkrem, toalettpapir og annet. Det er mer tungvindt \u00e5 m\u00e5tte ta med kvitteringen \u00e5 skille ut disse kostnadene enn istedetfor \u00e5 ha en post som heller heter “dagligvarer” som inkluderer alt dette og er mye lettere \u00e5 f\u00f8lge opp. Gj\u00f8r det lett, da kommer du til \u00e5 like \u00e5 f\u00f8lge det opp!<\/p>

\u00a0<\/p>

For mitt personlige aktive forbruk (det jeg drar kortet mitt p\u00e5) har jeg Dagligvarer, Transport og Forn\u00f8yelse + en buffer, det holder i massevis og mer detaljer f\u00f8les ikke n\u00f8dvendig. Skal jeg i klatreveggen eller ut \u00e5 spise s\u00e5 dekkes det av “forn\u00f8yelse” eller s\u00e5 reduserer jeg noen av de andre postene den m\u00e5neden. Om det ikke skjer hver m\u00e5ned kan en ekstra kategori fort bli mer styr enn til hjelp.<\/p>

\u00a0<\/p>

Dette blir enda lettere om du har en kontostruktur som ogs\u00e5 f\u00f8lger kategoriseringen din, da er oversikten samsvarende og veldig lett \u00e5 f\u00f8lge opp, noe som jeg skriver om litt lengre ned.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Aktiv vs passiv<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

En aktiv utgift er noe som krever en handling fra deg, det skjer ikke automatisk, selv om det blir “tvunget”. Den aller enkleste m\u00e5ned \u00e5 tenke p\u00e5 dette er om du ligger i koma s\u00e5 vil ingen av dine “aktive utgifter” l\u00f8pe. Dette betyr at f.eks. buss kan v\u00e6re begge deler, har du et l\u00f8pende m\u00e5nedskort som fornyes er dette “fast”, men kj\u00f8per du en bussbilett hver gang du reiser er den\u00a0aktiv.<\/span><\/p>

\u00a0<\/p>

Passive utgifter er det enkleste \u00e5 tenke over, dette er hva som l\u00f8per og g\u00e5r hele tiden. Har du en leiekost der du bor? Abonementer? Gjeld? Forsikringer? Alt dette er passive kostnader. De er “passive” fordi de alltid trekkes fra kontoen din uten at du gj\u00f8r noen handling. Nesten alt som kan settes p\u00e5 et avtalegiro er en passiv utgift. Unntaket er en avtalegiro p\u00e5 et kredittkort, ettersom summen varierer ut i fra dine aktive handlinger.\u00a0<\/p>

\u00a0<\/p>

En aktiv inntekt er som en l\u00f8nn som du f\u00e5r betinget p\u00e5 oppm\u00f8te og arbeidet du gj\u00f8r, en passiv inntekt kommer uten at du trenger \u00e5 gj\u00f8re noe for det (etter du har satt det i gang).<\/p>

\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Faste vs varierende<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u00a0<\/p>

En fast kost er lik for tidsperioden du velger, normalt er dette en m\u00e5ned. Et m\u00e5nedskort koster alltid det samme hver m\u00e5ned. En bussbilett har en fast pris, men summen for m\u00e5neden vil variere ut i fra hvor mange ganger du tar bussen den m\u00e5neden, da er det en varierende kost.<\/p>

\u00a0<\/p>

Over beskrev jeg at det er best \u00e5 v\u00e6re litt l\u00f8s n\u00e5r du lager et budsjett, unntaket er faste kostnader som er likt hver gang. Enten som det er Netflix abonementet, forsikringen, husleien eller annet, disse utgiftene er lik hver m\u00e5ned og kan skrives ned p\u00e5 akkurat krona, det er ingen grunn til \u00e5 ha slingringsrom og usikkerhet p\u00e5 disse utgiftene som er penger som kan anvendes bedre.
<\/b><\/p>

\u00a0<\/p>

En fast inntekt kan v\u00e6re en m\u00e5nedsl\u00f8nn om du har fastl\u00f8nn, mens en varierende kan v\u00e6re om du har overtidsbetalt, timesl\u00f8nn, provisjon osv.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Eksempler<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Aktiv & Fast = M\u00e5nedskort, matkasser, fastl\u00f8nn<\/span><\/p>

Aktiv &\u00a0Varierende = Mat, elsparkesykkel, timesbetalt<\/p>

Passiv & Fast = Husleie, abonementer, medlemskap, renter<\/p>

Passiv &\u00a0Varierende = Str\u00f8m, Utbytte<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Periodisering & sparing<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Noen utgifter er uregelmessige og varierer, noen kommer ikke hver m\u00e5ned eller hvert \u00e5r og i blandt ikke med samme sum heller.\u00a0<\/span><\/p>

Inntekt kan ogs\u00e5 v\u00e6re slik i form av bonuser, feriepenger, overtidarbeid, sesongarbeid osv. Ved \u00e5 periodisere pengene kan det “sm\u00f8res” utover \u00e5ret og vi kan forholde oss til gjennomsnittene i stedet for \u00e5 f\u00f8le at man sitter p\u00e5 en berg og dalbane.<\/p>

\u00a0<\/p>

\u00c5 periodisere noe er det samme som \u00e5 spare, du sparer litt hver m\u00e5ned for sommerferien, da har du tatt kosten over flere m\u00e5neder. Ved \u00e5 ta opp gjeld for \u00e5 betale noe har du ogs\u00e5 periodisert en utgift, ettersom du betaler avdragene i etterkant over en gitt periode. Men forskjellen p\u00e5 \u00e5 spare og \u00e5 ta opp gjeld, er at du selv vinner p\u00e5 rentene, istedet for at andre vinner p\u00e5 deg. I de fleste tilfeller l\u00f8nner det seg bare \u00e5 periodisere i form av sparing, ikke gjeld, unntakene er studiel\u00e5n og boligl\u00e5n.<\/p>

\u00a0<\/p>

Et eksempell er om du eier en eiendom s\u00e5 betaler man ofte kvartalvis p\u00e5 de kommunale avgiftene, koster denne 4000kr s\u00e5 kan vi periodisere den til 1000 for hver m\u00e5ned. Eller at Str\u00f8mregningen koster mer i vinterm\u00e5nedene, s\u00e5 istedenfor \u00e5 miste kontroll n\u00e5r kulda kommer kan vi periodisere kosten slik at vi holder av mer penger p\u00e5 sommerhalv\u00e5ret for denne utgiften, slik at flyten i \u00f8konomien v\u00e5r holdes stabil.<\/p>

\u00a0<\/p>

Eller som student har du lite penger \u00e5 rutte med, men du tar en sommerjobb for \u00e5 tjene. Tjener du 20.000 i l\u00f8pet av sommeren kan du gi deg selv en utbetaling p\u00e5 1 500,- i m\u00e5neden for \u00e5 hjelpe til, slik at du kan leve litt romsligere enn studiel\u00e5net tilsier. Det samme kan gj\u00f8res med de st\u00f8rre utbetalingene fra l\u00e5nekassen, arv eller andre summer med penger om \u00f8konomien din ikke g\u00e5r rundt fra m\u00e5ned til m\u00e5ned.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Nullsum budsjetting<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

“Zero sum” eller p\u00e5 Norsk, nullsum budsjettering er en form for bursjettering som handler om \u00e5 gi hver krone en hensikt. La oss si du har 30.000,- i inntekt og 20.000,- i utgifter har du 10.000,- “uten mening”, disse pengene burde f\u00e5 en jobb. La oss si du setter av 8.000,- til investeringer, da har vi fortsatt 2.000,- igjen. De kan godt spares, men da med en hensikt som “til ferien” eller reservepenger med et gitt m\u00e5l.<\/p>

\u00a0<\/p>

Jo mer penger du kan gi en hensikt i forkant, jo mindre penger vil finne veien til steder du ikke \u00f8nsker.<\/p>

Velger ikke du hvor pengene dine skal har andre folk eller hendelser en tendens til \u00e5 velge for deg. Ta eierskap til hver krone som kommer inn og g\u00e5r ut.<\/p>

\u00a0<\/p>

Du kan fint ha et slingringsrom, trenger ikke \u00e5 v\u00e6re detaljefreak, men det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 ha 500,- som “forsvinner” istedenfor 10.000,-<\/p>

\u00c5 spare det du har igjen p\u00e5 slutten av m\u00e5neden er en strategi hvor man tillater dette svinnet, som mange erfarer er en d\u00e5rlig strategi.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Regnskap<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Regnskap er en oppstilling over inntekter og kostnader som FAKTISK har skjedd, et bakoverseende verkt\u00f8y for \u00e5 bekrefte hva som har skjedd. Brukt i tr\u00e5d med et budsjett kan validere og kvalitetssikre fremtidsplanegging som kan v\u00e6re veldig nyttig!<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Regnskap kan brukes for seg selv for en oversikt over hvor pengene har g\u00e5tt, for \u00e5 forst\u00e5 sitt forbruk og for \u00e5 vurdere om de g\u00e5r til riktige form\u00e5l. Dette kan gj\u00f8res s\u00e5 enkelt som \u00e5 skrive ned p\u00e5 papir eller p\u00e5 et notat p\u00e5 mobilen hvor pengene dine g\u00e5r, men de fleste mobilbanker har ofte en funksjon som allerede kategoriserer mye for deg og gj\u00f8r det enklere.\u00a0<\/p>

\u00a0<\/p>

Regnskap i seg selv er veldig simpelt, spesiellt om du har laget kategorier som er lette \u00e5 f\u00f8lge opp og gir mening for deg. Det viktige her er \u00e5 ikke bli en perfeksjonist hverken i form av \u00e5 henge seg opp i detaljer eller \u00e5 se ned p\u00e5 seg selv om forbruket ditt ikke er ideelt.<\/p>

\u00a0<\/p>

Det du b\u00f8r se etter er om det er store avvik p\u00e5 hvor pengene dine g\u00e5r som IKKE samsvarer med verdiene dine, noe du faktisk ikke har lyst \u00e5 bruke penger p\u00e5! Om du finner noe av dette, da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta tiltak \u00e5 kutte. Men ogs\u00e5 om du har valgt at noe ER en prioritering for deg og du ser at du IKKE bruker penger p\u00e5 det, kanskje sett det inn i kalenderen eller minn deg p\u00e5 det, penger b\u00f8r brukes der du selv f\u00f8ler det gir verdi.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Personlig f\u00f8lger jeg opp bare ved \u00e5 se p\u00e5 saldoene p\u00e5 kontoene mine en gang i m\u00e5neden ettersom veit veit ca hva de burde v\u00e6re, dette tar under 1min. En gang i \u00e5ret gj\u00f8r jeg en oppstilling for \u00e5 se hvor alt gikk som jeg ofte gj\u00f8r i Excel. Jeg ser ikke p\u00e5 m\u00e5nedlige regnskaper om ikke det er et unntak hvor jeg m\u00e5 bruke mer enn planlagt.<\/p>

\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Cashflow & kontostruktur<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Cashflow, kalt pengeflyt p\u00e5 Norsk er hvor pengene dine “renner” til og hvor mye som er til overs eller mangler. Cashflow blir som oftest brukt om summen som st\u00e5r igjen etter utgifter er trukket fra inntektene. Er utgiftene st\u00f8rre enn inntektene er det en negativ cashflow, er inntektene st\u00f8rre er det en prositiv cashflow. Cashflow m\u00e5ler kontantene og hvor de g\u00e5r, ikke verdien p\u00e5 ting. Et fond vil ha 0 i cashflow, men en utbytteaskje har en positiv cashflow.<\/p>

Et hus har som oftest en negativ cashflow, hvis ikke den har inntekter hvor den kan v\u00e6re n\u00f8ytral og kanskje ogs\u00e5 positiv.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Hvis vi bruker bilkj\u00f8rningsanalogien s\u00e5 har vi muligheten til \u00e5 sette \u00f8konomien p\u00e5 “cruise controll”, det er \u00e5 automatisere s\u00e5 mye som mulig.<\/p>

For \u00e5 f\u00f8lge opp regnskapet sitt lettest mulig uten \u00e5 m\u00e5tte grave i gr\u00f8ten er kontostruktur en vidundelig ting.<\/p>

I praksis trenger vi bare en konto \u00e5 styre pengene fra, men det kan v\u00e6re hensiktsmessig med flere for en kjapp oversikt, men det er fort gjort \u00e5 havne i kaninhullet hvor man lager flere kontoer for “mer kontroll” som bare blir er surr og et virrvarr. Desto flere kontoer du har, jo vanskeligere er det \u00e5 automatisere \u00f8konomien din.<\/p>

\u00a0<\/b><\/p>

\u00a0<\/p>

Minimalt vil jeg anbefale 4 kontoer (forruten investeringskontoer).<\/b><\/p>